 |
| Solsystemet vårt. Illustrasjon: NASA. |
De fire innerste månene er steinplaneter. Det vil si at de har en fast overflate og består for det meste av stein og metall.
Regnet fra sola og utover er dette Merkur, Venus, jorda og Mars.
De fire ytterste planetene er gassplaneter. De består hovedsakelig av gasser som hydrogen og helium og inneholder mye mer
masse enn steinplanetene. Regnet fra sola og utover er dette Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. De har alle en ring av støv
og partikler rundt seg.
I tillegg til planetene har solsystemet flere små dvergplaneter. Pluto og Ceres er nok de mest kjente. De befinner seg langt
borte fra sola, utenfor Neptuns bane.
De fleste av objektene som går i bane rundt sola går i det samme flate planet. Banene er svakt elliptiske.
Mindre objekter
Solsystemet inneholder også et belte med små objekter av stein og metall. Det kalles for asteroidebeltet og går i bane mellom
Mars og Jupiter.
Utenfor Neptun finnes et annet belte med små objekter. Det kalles for Kuiper-beltet. Objektene her består for det meste av
is av vann, ammoniakk og metan.
Enda lenger ute i rommet tror forskerne at det finnes en sky av små objekter som omgir solsystemet. Den kalles for Oort-skyen.
Solsystemet teller også objekter som vil falle inn i solen eller bare er på gjennomreise. Dette er ulike kometer og asteroider.
De kommer gjerne fra Oort-skyen eller enda lenger ute i rommet.
I tillegg inneholder solsystemet strømmen av partikler som hele tiden blåser fra sola, solvinden. Den kan rekke fire ganger
lenger ut i rommet enn avstanden fra sola til Pluto.
Nabolaget
Den nærmeste stjernen til solsystemet vårt er Alfa Centauri. Dette er et system med tre stjerner som ligger cirka 4,4 lysår
borte.
Det nærmeste solsystemet med en planet som vi kjenner til er Epsilon Eridani. Det ligger rundt 10,5 lysår borte. Der går planeten
Epsilon Eridani b i bane rundt stjernen. Denne planeten har en masse på omtrent 1,5 ganger Jupiters masse.
Solsystemet vårt ligger i en av Melkeveiens ytterste spiralarmer. Det ligger mellom 25 000 og 28 000 lysår fra galaksens sydende
kjerne.
Video om solsystemet og romteleskopet Hubble (engelsk).
På grunn av plasseringen og hastigheten gjennom galaksen befinner solsystemet vårt seg i et rolig nabolag. Kanskje har de relativt stabile omgivelsene gjort at liv fikk tid til å utvikle seg.
Fortid og fremtid
Forskerne regner med at solsystemet ble dannet for 4,6 milliarder år siden. Det hadde form av en sky av ulike typer molekyler.
Molekylene ble dratt sammen av tyngdekraften til hverandre og kondenserte til en flat skive. Her ble planetene og alle de
andre objektene i solsystemet til.
I midten av skiven ble det mye varmere enn i resten. Etter rundt 50 millioner år tentes de kjernefysiske reaksjonene i denne
protostjernen og sola var et faktum.
Om rundt 5 milliarder år har sola brukt opp hydrogenet sitt. Da vil sola ese voldsomt opp og sluke de innerste planetene.
Bare en liten men supertett kjerne vil være igjen av sola i det ødelagte solsystemet.
Kilde:
Wikipedia
