 |
| Solobservatoriet SOHO fanget opp en stor CME på sola i 2002. Foto: NASA. |
Hvor varmt det er på jorda er helt avhengig av hvordan solens stråler treffer atmosfæren. Ved ekvator treffer solas stråler ”rett på” jorda, og har kort vei igjennom atmosfæren før den treffer jordas overflate. Derfor er det veldig varmt ved ekvator.
Fordi jorda er rund, treffer solas stråler litt ”skjevt” på våre breddegrader. Strålene må gå gjennom mer av atmosfæren. Dermed absorberes mer av solstrålenes energi i atmosfæren før den treffer Norge. Derfor er det kaldere her enn ved ekvator.
Jorda roterer litt skrått i sin bane rundt sola. Derfor har vi årstider. Om sommeren treffer solstrålene våre breddegrader mer direkte enn om vinteren, derfor blir det varmere om sommeren.
Nødvendig for alt liv
Sola gir energi til alt livet på jorda. Den gir planter og planteplankton energi til å drive fotosyntese og er dermed kilden til all mat og næring på jorda.
Faktisk er sola er nødvendig for at vi og omtrent alle andre vesener på jorda skal kunne eksistere.
Sola er vår aller nærmeste stjerne. Den ligger rundt 150 millioner kilometer borte fra oss.
En fusjonsreaktor
Som alle andre stjerner er sola en gigantisk kjernereaktor hvor hydrogenatomer fusjonerer sammen til helium. Denne prosessen danner temperaturer på millioner av grader og intense magnetfelt.
Nær overflaten er sola som en gryte med kokende vann. Der dannes bobler av het, elektrifisert gass. Når disse boblene ”sprekker”, eksploderer de materiale ut fra sola i en enorm fart.
På denne måten ”blåser” sola millioner av tonn materiale hvert sekund ut i rommet. Dette materialet beveger seg mer enn 1,5 millioner kilometer i timen. Den kalles for solvinden.
Stormer på sola
Noen ganger oppstår det stormer på sola.
Slike solstormer er kortvarige, men intense eksplosjoner som blåser sterk røntgenstråling og andre partikler ut i rommet. Da kan energi som tilsvarer en milliard megatonn slippe løs. Den sterkeste atombomben som ble laget under den kalde krigen tilsvarte 50 megatonn energi.
Men sola har enda sterkere stormer. Noen ganger oppstår det brudd i magnetfeltene på sola. Da oppstår såkalte coronal mass ejections, eller CMEs. Da eksploderer milliarder av tonn med partikler ut i rommet. De kan nå opp i hastigheter på 8 millioner kilometer per time.
Jordas magnetfelt
Når sola er på sitt mest aktive kan solstormer og CMEs oppstå flere ganger til dagen. Noen av kjempeeksplosjonene vil gå av i jordas retning.
Heldigvis er jorda beskyttet mot strålingen fra sola og andre objekter i universet ved hjelp av magnetfeltet og atmosfæren.
Jordas magnetfelt, også kalt magnetosfæren, danner et usynlig skall rundt hele planeten og et stykke ut i rommet. Når ladde partikler fra sola treffer magnetfeltet og atmosfæren, oppstår det nordlys (eller sørlys, på den sørlige halvkule).
Magnetfeltet dannes på grunn av egenskapene til jordas kjerne og prosesser i som foregår dypt i jordas indre. Noen av de andre
klodene i solsystemet, som Jupiter og Saturn, har også magnetfelt.
Kilder:
The Aurora Borealis av Pål Brekke
Hvordan påvirkes vi av sola?
