 |
| Nordlysobservatoriet på Svalbard, Kjell Henriksen Observatoriet, ligger i vakre omgivelser utenfor Longyearbyen. Foto: Olli Jokiaho |
I Nord-Norge og på Svalbard finnes det et stort antall instrumenter som måler nordlyset, romværet og samspillet mellom sola og jorda.
Rakettskytebasen på Andøya i Troms kommune skyter opp raketter som undersøker atmosfæren, jordas magnetfelt og nordlyset. Det samme gjør Eiscat-radarene i Tromsø og på Svalbard.
Nordlysobservatoriet på Svalbard
I 2008 åpnet et nytt nordlysobservatorium utenfor Longyearbyen på Svalbard. Kjell Henriksen Observatoriet har perfekte forhold for å studere nordlyset og fysikken i den midtre og øverste atmosfæren.
Forskerne på nordlysobservatoriet kan undersøke atmosfæren helt opp til 1000 kilometers høyde. Dermed kan de få liknende resultater
som en satellitt høyt oppe i atmosfæren ville gjort.
Det nye observatoriet tar i mot forskere og studenter fra hele verden for å gjøre nordlys- og atmosfæreforskning i verdensklasse.
Kristian Birkeland
Forskerne undret seg over nordlyset i århundrer. Hva var egentlig det merkelige lyset og hvordan oppstod det?
Det var den norske forskeren Kristian Birkeland (1867-1917) som endelig løste gåten. Han hadde en teori om at nordlyset skyldtes ladete partikler fra sola.
Birkelands teori har holdt stikk frem til i dag. For å bevise teorien sin, som, bygget den eksentriske forskeren en modell av jorda som han så satte i en glassboks.
Ved hjelp av elektrisitet laget Birkeland et magnetfelt rundt jordmodellen og undersøkte hva som skjedde når han tilførte ladete partikler til modellen.
De ladete partiklene ble fanget inn av den lille jordas magnetfelt og ledet ned mot området rundt polene, akkurat som nordlyset gjør i virkeligheten.
Birkeland viste også at prosessen vil være identisk og foregå samtidig ved begge polene. Den norske forskeren påpekte også eksistensen av solvinden, jordas magnetfelt og elektriske strømmer i den øvre atmosfæren. Disse strømmene kalles den dag i dag for birkelandstrømmer.
Mye av Birkelands forskning ble først bekreftet da romalderen begynte, 60 år senere.
Andre pionerer
Det er også verdt å nevne to andre nordmenn innenfor forskningen på nordlys.
Lars Vegard (1880-1963) var den første forskeren som kartla fargene i nordlyset og hvordan de ulike fargene oppstår.
Carl Størmer (1874-1937) var en av assistentene til Birkeland og fortsatte der han slapp. Størmer regnet ut at det finnes et belte rundt jorda hvor ladete partikler blir reflektert mellom polene.
Størmer fant også ut at nordlyset befant seg på 80-130 kilometers høyde. I dag vet vi at nordlyset som regel finnes mellom 80-250 kilometers høyde. En sjelden gang kan det oppstå i 500-800 kilometers høyde.
