Norsk Romsenter
Norsk Romsenter
Kontakt
Norsk Romsenter
English version
Norsk Romsenter
Søk 
 Romsenter Søk
Industrihjelp
Industrihjelp
Støtte til utvikling
Støtte til utvikling
Norge i rommet
Norge i rommet
Undervisning
Undervisning
Leksehjelp
Leksehjelp
Om Romsenteret
Om Romsenteret

Hvordan oppstår nordlyset?

I tusenvis av år har mennesker på den nordlige halvkule sett brede bånd av lys i forskjellige farger som flagrer over nattehimmelen.

Nordlys over Sjonfjellet i Rana kommune. Foto: Petter Hamnes.

Nesten hver kultur som har sett dette lyset har gitt det et eget navn, og en egen forklaring på hvordan det oppstår.

Vikingene kalte lyset for nordlyset og trodde det kom fra døde ungjenter. Samene kalte det for guovssahas, lyset du kan høre.

Forskeren Galileo Galilei (1564-1642), som levde i Italia i renessansetiden, kalte lyset for aurora borealis.

Kommer fra sola

Det er faktisk sola som er opphavet til nordlyset, selv om vi bare ser nordlyset når det er mørkt.

Sola sender hele tiden en strøm av elektrisk ladde partikler ut i rommet. Denne strømmen kalles for solvinden og varierer i styrke, alt etter hvor aktiv sola er.

Illustrasjon av en solstorm og hvordan ladete partikler finner veien til jordas atmosfære. Ill.: NASA.

Når de elektriske ladde partiklene fra sola treffer jordas atmosfære, gir gassene i atmosfæren fra seg lys. Det er dette ser vi som nordlys.

Atmosfæren inneholder for det meste nitrogen og en del oksygen. Disse gassene gir nordlyset blå, grønn og rød farge. De fargerike kollisjonene skjer i fra 60 til 300 kilometer over bakken.

Er nordlyset farlig?

Mange av de gamle kulturene som så nordlyset mente det var farlig fordi de trodde det kom fra ånder eller de døde. I dag vet vi at det ikke er farlig å se på nordlyset eller være ute når det er synlig.

Jordas magnetfelt beskytter oss mot strålingen fra rommet, som solvinden. Men for astronauter som oppholder seg i rommet, utenfor jordas magnetfelt, er solvinden farlig.

Også alt elektronisk utstyr ombord i fartøy eller satellitter i rommet, kan bli skadet av partiklene fra sola.

Siden vi bruker satellitter til blant annet kommunikasjon, navigasjon og varsling, kan solvinden indirekte gi problemer på jorda.

Når sola er svært aktiv og har store stormer, sender den ut mye mer partikler enn vanlig. Da er satellittene i faresonen. Er det riktig ille kan strømforsyningen på bakken også bli slått ut, og det kan bli både være dyrt og farlig.

Derfor holder forskere hele tiden øye med sola og solvinden for å kunne varsle om stormer på sola.

 

Kilde: The Aurora Borealis av Pål Brekke

 


Norsk Romsenter, Postboks 113 Skøyen, 0212 Oslo. Telefon: 22511800 Faks: 22511801
Besøksadresse: Norsk Romsenter, Drammensveien 165, 0277 Oslo

Nettredaktør: Christer Aasen
Ansvarlig redaktør: Marianne Moen
E-post: spacecentre@spacecentre.no
Copyright © 2006 Norsk Romsenter. Alle rettigheter forbeholdes.