 |
| Protuberanser som henger oppe i solas varme korona observert med Hinode (JAXA/NASA). |
Sola gir energi i form av lys og varme. Alt liv, fra mikroorganismer, planter, dyr og mennesker, ja hele jordas økosystem, er helt avhengig av energien fra sola.Avstanden fra jorda til sola varierer gjennom året. På sommeren er jorda nærmest sola, rundt 147 millioner kilometer borte. På vinteren er jorda lengst vekk, på rundt 152 millioner kilometers avstand.
En gigantisk kjernereaktor
I likhet med alle andre stjerner er sola en kjempemessig kjernefysisk reaktor. Her fusjonerer hydrogen til helium i intense kjernereaksjoner. Det er denne prosessen som gir sola dens lys og varme.
Sola består av 74 prosent hydrogen, 24 prosent helium og små mengder andre elementer som oksygen, karbon, jern, svovel, neon, nitrogen, silisium og magnesium.
På overflaten holder sola en temperatur på rundt 5500 grader Celsius. Dypt inne i kjernen kan temperaturen stige opp til utrolige 14,5 millioner grader. Det er varmt!
Mellom kjernen og overflaten sirkulerer enorme strømmer med energi og partikler. Der avtar temperaturen til rundt 2,1 millioner grader.
Varierer i aktivitet
Det ytterste laget av sola kalles for solas atmosfære eller korona. Her bryter enorme eksplosjoner, bølger og vinder av energi og partikler fra sola ut i rommet.
Sola har også et sterkt magnetfelt som påvirker og samspiller med jordas magnetfelt.
 |
| Flere solflekker indikerer større solaktivitet. Foto: NASA. |
Vår nærmeste stjerne er ikke like aktiv og sterk hele tiden. Rundt hvert ellevte år når solaktiviteten et maksimum. Dette sees blant annet på antallet solflekker, mørke flekker på solas overflate.
Mange flekker betyr sterk solaktivitet. I 2009 har sola nettopp vært i et solminimum og har relativt få solflekker. Denne variasjonen i aktivitet kalles for solsyklusen.
En helt vanlig stjerne
På grunn av lysets hastighet og avstanden mellom sola og jorda bruker lyset fra sola 8 minutter og 19 sekunder på å nå oss.
Sola er en helt vanlig stjerne. Selv om den ikke er stor utgjør den rundt 98,6 prosent av all massen i solsystemet vårt.
Sola har en diameter på 109 ganger jordas diameter, men volumet dens kan romme 1,3 millioner jordkloder.
Sola vår befinner seg fra 24 til 26 000 lysår fra Melkeveiens senter og bruker fra 225 til 250 millioner år på turen rundt galaksen.
På grunn av jordas atmosfære ser sola ser hvit eller gul ut for oss.
Solas fortid og fremtid
Forskerne regner med at sola ble dannet for 4,57 milliarder år siden. Da ble en sky av hydrogenmolekyler tett nok til at sterke
fusjonsreaksjoner startet og sola ble tent.
Sola vil holde på slik den er nå i rundt 5 milliarder år til. Når alt hydrogenet er brukt opp vil sola bli en rød kjempe,
ese voldsomt ut og sluke de innerste planetene i solsystemet, inkludert jorda.
Deretter vil sola vil kaste av seg de ytterste lagene til en sky av partikler og energi. Bare en liten tett kjerne vil være
igjen. Det vil være en såkalt hvit dvergstjerne.
Sola vår har ikke nok masse til å eksplodere som en supernova.
Kilde: Wikipedia
