 |
| Den jordliknende eksoplaneten Gliese 581c. Illustrasjon: NASA. |
I august 2009 var det blitt oppdaget hele 373 slike ekstrasolare planeter.
De fleste av eksoplanetene funnet så langt er store planeter, massive gassgiganter på størrelse med Jupiter eller mer. Jo større en planet er jo lettere er det å oppdage den med dagens metoder.
Disse planetene går også som regel svært nær stjernen sin, gjerne tettere enn det Venus gjør i vårt solsystem.
Men det er likevel variasjon blant de eksoplanetene som er oppdaget. Noen er gamle, noen er unge. Plasseringen deres i solsystemet og miljøet på planetene er høyst forskjellige.
Planeter som jorda?
Det forskerne er aller mest interessert i å finne er eksoplaneter som likner på jorda. Det vil si planeter med en fast overflate, såkalte steinplaneter.
De bør også ligge innenfor solsystemets beboelige sone, hvor det er varmt nok til at vann holder seg flytende og kaldt nok til at vannet ikke damper bort.
Under slike forhold vil det kanskje være en atmosfære, og der det er vann, kan det finnes liv.
En kjempejord
Kanskje er Gliese 581 d den eksoplaneten som likner aller mest på jorda blant dem som er funnet så langt. Dette er den fjerde planeten i bane rundt stjernen Gliese 581, rundt 20 lysår borte i stjernebildet Vekten.
Gliese 581 d har 8 ganger mer masse enn jorda. Den kalles derfor for en ”super-jord”. (På grunn av den høye massen lurer forskerne på om Gliese 581 d er en isplanet som har vandret innover mot stjernen sin.)
Siden Gliese 581 d ligger innenfor den beboelige sonen i sitt solsystem, kan planeten ha flytende vann på overflaten og et stort og dypt hav.
Den eldste planeten
PSR B1620-26 b er den eldste planeten som er funnet så langt. Forskerne tror denne eksoplaneten er nesten 13 milliarder år gammel. Til sammenlikning er jorda ikke mer enn 4,5 milliarder år gammel.
Dette er en animasjon av den varmeste planeten som noen gang er observert i universet. Den kalles HD 149026b og på overflaten er det over 2000 grader. Den er så varm at astronomene tror at den absoberer all varmen fra sin stjerne og reflekterer minimalt med lys. Derfor kan den også være den sorteste planeten vi vet om: Kilde NASA.
Den eldgamle planeten er også spesiell fordi det er den eneste planeten funnet så langt i bane rundt en pulsar. Det er en stjerne som roterer hurtig og sender ut store mengder elektromagnetisk stråling.
PSR B1620-26 b ligger i stjerneklyngen Messier 4 i Skorpionen, rundt 5600 lysår borte.
Vann og organiske stoffer
Eksoplaneten HD 189733 b har både vanndamp, karbondioksid og metan i atmosfæren. Også kalium og natrium har blitt funnet. Planeten er en gassgigant 13 prosent mer massiv enn Jupiter.
Men siden HD 189733 b befinner seg så nær stjernen den går rundt, er temperaturen på overflaten rundt 700 grader Celsius. Det er for varmt til at liv kan eksistere.
Selv om denne planeten ikke har liv, viser den at vann og organiske stoffer kan finnes på fjerne planeter. HD 189733 b ligger 63 lysår borte, i stjernebildet Reven.
En stort solsystem
Dobbeltstjernen 55 Cancri har minst fem planeter i bane rundt seg. Det er det mest planetrike solsystemet som har blitt funnet til nå.
Forskerne mener at den innerste planeten er en stor jordliknende planet med en masse som likner på Neptuns. De ytterste planetene er gassgiganter som minner om Jupiter i størrelse og type.
