 |
| Er dette den eneste planeten som har liv? Foto: NASA. |
Letingen etter liv i universet begynner med kunnskapen om hvordan livet oppstod på den planeten hvor vi vet at det finnes liv, nemlig jorda.
Organiske molekyler med evnen til å lage kopier av seg selv ble til de første encellete organismene. De utviklet seg så til alle de andre encellete og flercellete organismene, inkludert mennesker.
Men fantes disse organiske molekylene i ”ursuppen” av forbindelser på jorda. Eller kom de hit på asteroider og kometer som slo inn i den unge planeten?
Flytende vann og organiske molekyler
Liv slik vi kjenner det trenger flytende vann og organiske molekyler for å dannes.
Disse ingrediensene har blitt flere steder i universet. Både måner og planeter i solsystemet og planeter som ligger langt borte fra oss.
Til og med interstellare skyer av gass og støv kan inneholde flytende vann og organiske stoffer. Kanskje er grunningrediensene for liv vanlige i universet.
Den beboelige sonen
Men det må mer til. Jorda befinner seg i et område som er nær nok sola til at vann holder seg flytende på overflaten. Samtidig er vi langt nok borte slik at det ikke blir for varmt og alt vannet koker bort.
Avstanden rundt en stjerne hvor vann ikke koker bort eller fryser til is, men holder seg flytende kalles for den beboelige sonen. Omfanget til denne sonen og avstanden fra stjernen avhenger av størrelsen og intensiteten til stjernen.
En stor eller lyssterk stjerne vil ha en beboelig sone som ligger lenger borte enn det en liten og svak stjerne har.
I vårt solsystem er det bare jorda som ligger innenfor den beboelige sonen. Venus ligger for nær og Mars for langt borte fra sola.
Andre faktorer
Planeter som ønsker seg liv må kanskje også oppfylle en rekke andre krav.
Verdenen bør kanskje ha en stabil atmosfære som beskytter de levende cellene mot ultrafiolett og annen stråling fra rommet og holder temperaturen på overflaten jevn.
Et stabilt magnetfelt vil også beskytte livet mot stråling fra rommet.
Rolige omgivelser hjelper også på. En stor planet i solsystemet som kan dra til seg de største asteroidene og kometene slik at det ikke blir nedslag for ofte er bra.
Uromomenter som himmellegemer på ville veier, stjerner som eksploderer, svarte hull eller gass- og støvskyer med høyenergetisk stråling må unngås. Det er også greit å ligge et stykke fra galaksens kjerne, for der er det kaotisk.
Forholdene på planeten og stjernen må være noenlunde stabile over mange, mange år. Liv trenger tid til å oppstå og utvikle seg.
En unik planet?
Så langt vet vi ikke om noen annen verden enn jorda som oppfyller alle disse strenge kravene, men letingen etter planeter som likner på jorda er intens.
Jorda er nok en sjelden planet, men er den unik? Og om det finnes andre levende vesener der ute, er de intelligente?
I 1960 fremsatte astronomen Frank Drake en matematisk formel som foreslår det antall sivilisasjoner som finnes i Melkeveien. Denne formelen kalles for Drake-formelen.
Astronomen Carl Sagan bidro mye til å popularisere romforsking på 1980-tallet. Han pekte på at universet kanskje inneholder flere stjerner enn det finnes sandkorn på alle jordas strender. Har liv bare oppstått på en av planetene rundt alle disse stjernene?
