 |
| Et dypt ozonhull ved Sørpolen ble registrert av ESA-satellitten ERS-2 i 1996. Foto: ESA. |
Laget med ozon ligger i stratosfæren fra 10 til 50 kilometers høyde, og varierer i tykkelse geografisk og med årstiden. Men samlet vi alt ozonet sammen ville tykkelsen på laget bare være noen få millimeter.
Ozonlaget er viktig fordi det absorberer 93 til 99 prosent av det høyfrekvente ultrafiolette lyset som vi får fra sola.
Denne strålingen er skadelig for cellene til omtrent alle levende organismer på jorda. Spesielt er planteplankton i havet følsom for UV-stråling. Siden dette planktonet gir mat til store næringskjeder, vil en reduksjon i mengden plankton ha store følger for flere økosystemer.
Økt UV-stråling kan være skadelig for mange typer planter, inkludert planter som vi bruker som mat.
Hos mennesker gir økte mengder ultrafiolett stråling ulike former for skadelig hudkreft og øyesykdommer.
Ozon-oksygen-syklusen
Når oksygenmolekyler (O2) treffes av ultrafiolett lys i stratosfæren, deler de seg i to frie oksygenatomer (O + O). De frie
oksygenatomene går så sammen med oksygenmolekyler (O2 + O) og danner ozon (O3).
I stratosfæren kan ozonet holde seg lenge, men det er ustabilt. Når ozonmolekylene treffes av ultrafiolett lys, deler de seg
til oksygenmolekyler og frie oksygenatomer.
Denne prosessen kalles for ozon-oksygen-syklusen. Ozonet dannes altså av den ultrafiolette strålingen selv.
Hull i ozonlaget
Det meste av ozonet dannes i tropene der solinnstrålingen er sterkest. Men på grunn av de store vindsystemene på jorda, blir dette ozonet transportert nordover. Det finnes derfor mye ozon i polområdene. Men også her varierer tykkelsen og mengden ozon sterkt.
På 1970-tallet ble det oppdaget at mengden ozon over Antarktis og den sørlige halvkule ble sterkt redusert hver vår (i september og oktober). Også den totale mengden ozon i atmosfæren sank over tid.
Den geografiske reduksjonen av ozon ble kalt for ozonhullet. Den skyldes utslipp av frie klor- og bromatomer, såkalte frie radikaler.
Forbud mot freongasser
Hvert frie radikal i atmosfæren kan bryte ned mer enn 100 000 ozonmolekyler før det selv blir ødelagt.
(Cl + O3 → ClO + O2
ClO + O3 → Cl + 2 O2)
Klor- og bromatomene skyldtes utslipp av klorfluorkarboner, freongasser, og bromfluorkarbonet, såkalte halongasser.
Disse stoffene ble brukt i kjøleskap, air condition-systemer, spraybokser og annet. I 1978 nedla Norge, Sverige, Canada og USA et forbud mot å bruke klor- og bromfluorkarboner.
Etter Montreal-avtalen i 1987 ble bruken av freongasser forbudt i mange land. Ti år senere var bruken av slike gasser nær null.
Forskerne regner likevel med at det vil vare frem til 2024 før vi ser en tydelig bedring av mengden ozon i stratosfæren. Vi må vente helt til 2068 før ozonnivået er slik det var på 1980-tallet.
Ozon kan også oppstå på bakkenivå i form av fotokjemisk smog på grunn av luftforurensning. Men her vil vi ikke ha ozon, fordi
den er et sterkt oksiderende stoff som kan skade cellene i lunger, nese og øyne.
Kilde: Wikipedia
