 |
| Flere drivhusgasser i jordas atmosfære betyr større drivhuseffekt. |
Jorda mottar energi fra sola i form av sollys. Rundt 50 prosent av energien i sollyset når ned til jordas lavere atmosfære og overflate og tas opp her. Denne energien stråles så ut i form av infrarød stråling, det vil si varme.
Noen av gassene som gir drivhuseffekt er vanndamp, karbondioksid og metan. De slipper nesten alt sollyset gjennom, men fanger opp varme.
(I dag ligger gjennomsnittstemperaturen på jorda på rundt 14 grader Celsius. Men uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen kanskje vært så lav som minus 18 grader Celsius. Da ville det kanskje ikke ha oppstått liv på jorda.)
Et naturlig fenomen
Drivhuseffekten er altså et naturlig fenomen som vi finner også på andre planeter.
I tillegg til drivhuseffekten er jordas temperatur og klima også av hengig av faktorer som solmengde, skydekke, vindsystemer, sirkulasjon av vann i atmosfæren og opptaket av karbon i havet
Men ifølge FNs klimapanel skyldes de siste årenes økning av global og lokal temperatur på jorda en økt drivhuseffekt på grunn av større mengder drivhusgasser i atmosfæren. Disse gassene skyldes menneskelig aktivitet.
Mer CO2 enn noensinne
Karbondioksid er den drivhusgassen som har økt mest på grunn av menneskelig aktivitet. Utslippene skyldes blant annet industri, kraftproduksjon, transport, beboelse og trafikk.
Målinger viser at konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren har økt fra 313 deler karbondioksid per million deler luft (parts per million, ppm) i 1960 til 375 ppm i 2005.
Prøver tatt fra is i polområdene viser at karbondioksidinnholdet ikke har vært over 300 ppm tidligere i jordas historie.
FNs klimapanel fastslår at det er svært sannsynlig at det meste av økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen siden midten av 1900-tallet skyldes menneskeskapte drivhusgasser.
Følgene av drivhuseffekten
Økt temperatur gir endringer i klima og værsystemer, og påvirker alle økosystemer. Mikroorganismer, planter og dyr kan bli mange flere, spre seg til helt nye områder eller forsvinne helt.
Jordbruk, industri og bosetting over hele verden vil stå overfor flere store utfordringer. Mer flom, tørke, skogbranner, storm og annet ekstremvær kan gi mange ulike problemer.
I tillegg kan en temperaturøkning bety at isen på Grønnland og i Antarktis begynner å smelte og få havet til å stige. Det vil skape store vansker for de millioner av mennesker som bor i flate områder nær havet. Siden vann utvider seg når temperaturen blir høyere, kan dette også bidra til at havet stiger.
Forskerne er også bekymret for at økt temperatur kan få permafrost, som finnes blant annet på Finnmarksvidda og i Sibir, til å smelte. Det kan føre til at drivhusgasser som metan og vanndamp bundet i bakken slipper ut i atmosfæren.
Tiltak
De tiltakene som i dag iverksettes, har ikke som oppgave å redusere drivhuseffekten, men å redusere økningen av den. Selv om vi ikke øker det totale utslippet av drivhusgasser, men holder dem på dagens nivå, vil det menneskeskapte utslippet av CO2 være tilstede i atmosfæren i flere hundre år.
Den internasjonale Kyotoavtalen fra 1997 fastslo at verdens industriland skulle redusere utslippene av drivhusgasser. Enkelte land kunne stabilisere utslippene, mens noen land kunne øke sine utslipp.
Noen tiltak for å begrense utslippene kan være å:
- bruke biobrensel (blant annet trevirke) i stedet for fossilt brensel.
- bruke varmepumper i stedet for fossilt brensel til oppvarming av hus
- ta vare på metanet som dannes i søppelfyllinger og bruke det som nyttig brensel
- bruke fornybar energi som vindenergi, tidevannsenergi, bølgeenergi, solenergi eller vannkraft.
- ta i bruk ny teknologi ved forbrenning av naturgass, en teknologi der CO2-gassen blir tatt hånd om i stedet for at den slipper ut i atmosfæren
- bruke tog i stedet for fly der det er mulig
Energibruk og utslipp av CO2 henger sammen. Ved å redusere energibruken kan utslippene gå ned. Det er kanskje oppnåelig i
rike industriland, men neppe i utviklingsland med stor fattigdom. I industriland som Norge kan likevel hver og én av oss bidra
til å redusere energibruken.
Kilde: Wikipedia
