Norsk klimaovervåkningssystem på toppmøte

Ministermøtet for Group on Earth Observations i 2007 er lagt til Cape Town i Sør-Afrika. Her er utsikt mot Table Mountain som ruver bak Cape Town. Foto: South African Tourism.

Jordobservasjon dekker alle former for innsamling av data om jorden. Overvåkning av ressurser som skog, dyrkbar mark og utbredelse av mineraler, er viktige aspekter ved jordobservasjon.

Å holde øye med klimaet har blitt en viktigere og viktigere del av fagfeltet. Observasjon ved katastrofer som flom, brann og tørke, er også svært aktuelt.

Det årlige ministermøtet for internasjonal koordinering av jordobservasjon, Group on Earth Observations (GEO), går av stabelen 28. november 2007. Stedet er det vakkert beliggende Cape Town i Sør-Afrika.

Group on Earth Observations

Isen (markert med lilla farge) på nordpolen nådde et rekordlavt nivå i 2007. EuroCryoClim, Norges bidrag til GEO-samarbeidet, vil i fremtiden holde øye med mengden av is i polområdene. Illustrasjon: NOAA/University of Illinois at Urbana-Champaign.

"GEO er et frivillig internasjonalt samarbeid mellom 73 ulike land og 46 organisasjoner," sier Per-Erik Skrøvseth, seksjonssjef for internasjonale programmer innenfor jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Skrøvseth er Norges delegasjonsleder på møtet.

"Med GEO-samarbeidet setter medlemslandene sine metoder for jordobservasjon i et felles system, slik at de lettere kan sammenlikne observasjonene sine," sier Skrøvseth.

Det er nemlig ikke noe land som alene har ressurser nok til å sette opp full overvåkning av kloden.

Organisasjonen har flere underkomitéer som tar for seg ulike aspekter ved jordobservasjon. "Samarbeidet fokuserer for eksempel svært mye på å gjøre jordobservasjonsdata tilgjengelig for utviklingsland," sier Skrøvseth.

Norges hovedbidrag til samarbeidet er EuroCryoClim. Det er et system for overvåkning av klimaet og er spesielt rettet mot jordens is- og snømasser. Prosjektet startet 15. november 2007 og har allerede blitt godt mottatt internasjonalt. Norsk Romsenter støtter prosjektet med 1 milion euro, eller ca åtte millioner kroner.

"EuroCryoClim er en nyvinning som vi har fått til gjennom GEO," avslutter Skrøvseth. "Uten GEO hadde vi ikke kommet så raskt i gang som vi har med prosjektet."

EuroCryoClim

Kryosfæren omfatter all is og snø på jorden. Dette er Austfonna-breen på Svalbard. Foto: Morten Ekker

Den mengden is og snø som finnes på jorden kalles samlet for kryosfæren. Kryosfæren er kanskje det tydeligste barometeret vi har for klimaendringer og global oppvarming.

Det norske prosjektet EuroCryoClim skal overvåke kryosfæren og se på utbredelsen og andre parametere til havis, snø på land og isbreer.

"Det er interessant å foreta klimaovervåkning fra satellitt på tre hovednivåer; globalt, regionalt og lokalt," sier Rune Solberg. Han er leder for EuroCryoClim-prosjektet og seksjonssjef for jordobservasjon ved Norsk Regnesentral. "Vi vet for lite om hvordan klimaet endrer seg på regionalt og lokalt plan. Her vil EuroCryoClim bidra."

EuroCryoClim-prosjektets hovedmål er å utvikle et automatisert overvåkningssystem for utbredelsen av snø, havis og isbreer.

"Systemet skal bearbeide eksisterende data som går flere tiår tilbake," sier Solberg. "I tillegg skal EuroCryoClim behandle nye data etter som disse nedleses fra forskjellige satellitter."

Bearbeidingen vil skje i såkalte prosesseringsnoder hos Meteorologisk Institutt, Norsk Polarinstitutt og Norges vassdrags- og energidirektorat.

Gjennombrudd i klimaovervåkning

Europeiske Envisat er den største jordobservasjonssatelitten som er bygget. Illustrasjon: ESA

"Dataene fra prosjektet vil tilpasses GEOs system for jordobservasjonssystemer, Global Earth Observation System of Systems (GEOSS)," sier Solberg.

Informasjon fra EuroCryoClim legges ut som en gratis tjeneste på nettet. Den vil være åpen for alle.

Observasjonene av kryosfæren gjøres av flere forskjellige satellitter som måler med ulike metoder.

Blant annet samler EuroCryoClim inn data fra den europeiske satellitten Envisat. I fremtiden vil informasjon fra den europeiske satellittfamilien Sentinel også inngå i klimaovervåkningsprosjektet.

"Klarer vi å samkjøre data fra mange ulike sensorer, såkalt multisensoranalyse, og lage tidsserier av klimaparametere over lengre tid med høy oppløsning på bakken, vil det være et aldri så lite gjennombrudd i klimaovervåkning," avslutter Solberg.

Kontakt:

Per Erik Skrøvseth – Seksjonssjef for internasjonale programmer, jordobservasjon, ved Norsk Romsenter – 22511825 / 99241974 – per.erik.skrovseth @ spacecentre.no

I uken fra mandag 26. november 2007, er Per Erik Skrøvseth kun tilgjengelig på mobiltelefon og e-mail.

Rune Solberg – Prosjektleder for EuroCryoClim og seksjonssjef for jordobservasjon ved Norsk Regnesentral – 22852692 / 90187080