 |
| MetOp oppskyting |
"Så langt ser det veldig bra ut", sier seksjonssjef Per Erik Skrøvseth ved Norsk Romsenter etter kveldens oppskyting fra Baikonur.
"Vi må vente et par timer fra raketten har tatt av til alle de kritiske stadiene er tilbakelagt. Først da vet vi om satellitten er kommet i bane og om alt ser ut til å virke slik det skal".
Til nå har de europeiske værsatellittene overvåket vind og vær fra en fast posisjon 36 000 km over ekvator. Dette har gitt en god oversikt over værsituasjonen, først og fremst over sentrale og sørlige deler av Europa.
Bedre dekning i nord
Dagens værvarsling avhenger av nøyaktige observasjoner og store datasett for at de avanserte modellene skal gi så sikre prognoser som mulig.
MetOp skal gå i bane over polene i en høyde av mellom 800 og 850 km. Hvert omløp tar 100 minutter, noe som innebærer 14 omløp i døgnet.
For oss som holder til langt mot nord betyr dette at vi får hyppige observasjoner av været over våre områder. Dette gir norske meteorologer et langt bedre grunnlag når de skal utarbeide varsler.
Så selv om været neppe blir bedre med MetOp på plass, vil værmeldingene bli sikrere når satellitten er i gang med å levere data.
 |
| MetOp bygging |
Ombord på satellitten er det i alt elleve instrumenter. Fem av dem er nyutviklet spesielt for MetOp, mens de andre er kjente fra andre værvarslingssatellitter.
Instrumentene ombord skal blant annet registrere temperatur, fuktighet, trykk, vind, skydekke, ozon og andre gasser i atmosfæren. I tillegg har MetOp utstyr som kan fange opp og videresende nødsignaler fra skip og fly.
MetOp er bygget av ESA, den europeiske romorganisasjonen, i samarbeid med EUMETSAT, den europeiske organisasjonen for værvarslingssatellitter.
Oppskytingen fra Baikonur i Kasakhstan foregikk med en Sojusrakett fra Starsem-konsortiet.
Satellitten måler 6,6m x 3,4m x 17,7m når solcellepanelet er foldet ut. Vekten er drøyt 4000 kg, og MetOp er dermed den nest største jordobservasjonssatellitten som ESA har bygget.
Nyttelasten, det vil si instrumentene, veier 900 kg. Resten er rammeverk og drivstoff som trengs for å holde satelliten i bane de fem årene den skal være i funksjon.
Deler fra Østlandet
MetOp-serien består av tre satellitter til en samlet pris på om lag 10 milliarder norske kroner. Utviklingen av den første satellitten i en serie er alltid dyrest. Kostnadene for MetOp1 ligger på ca 6,5 milliarder norske kroner. Av dette har kontrakter for nær 130 millioner kroner gått til norsk industri.
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) har levert utstyr til to av de elleve instrumentene ombord. Det ene instrumentet måler temperatur, fuktighet og gassinnhold i atmosfæren. Det andre registrerer ekkoet fra krusninger på havoverflaten. Her har også Hortenfirmaet Norspace bidratt med elektronikk.
 |
| MetOp antenne Svalbard |
Alle data fra satellitten vil bli lest ned av bakkestasjonen til Kongsberg Satellite Services (KSAT) på Svalbard. Derfra sendes rådataene til Darmstadt i Tyskland der de blir bearbeidet før de videresendes til europeiske meteorologer.
Lagrer klimadata
MetOp1 skal være virksom i fem år. Etterfølgeren, MetOp2, blir skutt opp i god tid før den første satellitten er gått ut på dato. Det er planlagt til sammen tre polare værsatellitter, og de skal være operative minst fram til 2019.
Alle målinger og innsamlede data vil bli lagret av EUMETSAT. Klimaforskere og andre som er avhengige av lange tidsserier med data vil få tilgang til resultatene for sine studier.
"MetOp1 vil gi oss viktig informasjon om sirkulasjonsmønstrene i atmosfæren", sier Per Erik Skrøvseth. "Ett av de nye instrumentene ombord kan måle både mengde og fordeling av karbondioksid i atmosfæren. Dette er en av de mest omtalte klimagassene, og lange tidsserier er viktige for å forstå klimautviklingen".
Kontaktperson
Per Erik Skrøvseth, seksjonssjef, Norsk Romsenter 99241974
