 |
| Anna Kathinka Dalland Evans |
Dalland Evans har en spennende jobb. Hun jobber innenfor feltet observasjonell kosmologi, der data fra teleskoper brukes til å analysere problemstillinger som handler om universet i stor skala. "Det er veldig givende å få jobbe med både observasjon og teori," sier hun. "På den ene siden være involvert i selve innsamlingen av data og tekniske spørsmål knyttet til dette, på den andre siden jobbe med teoretiske modeller og analyse av dataene."
Mystiske krefter
"Det var generelt akseptert at universet utvidet seg saktere og saktere på grunn av tyngdekraften," sier Dalland Evans. "I
1998 ble det publisert en oppdagelse som viste at universet oppførte seg stikk i strid med det man trodde. Oppdagelsen var
at universet utvider seg raskere og raskere. Det akselererer!"
Hun forklarer at dette betyr at det må være noe annet i universet enn vanlig materie. All vanlig materie gir opphav til tyngdekraft. Det betyr at alt vi ser - biler, mennesker, planeter, stjerner og galakser - er med på å holde universet sammen. Men for at universet skal utvide seg raskere og raskere, må det være noe annet som dytter det utover. Og dette "noe" er temaet for Dalland Evans' doktorgradsprosjekt.
"Vi vet ikke hva det er ennå," sier kosmologen. "Det er det store spørsmålet om dagen. Vi kaller det mørk energi, og det er regnet ut at 73% av universet består av denne ukjente energiformen."
Doktorgradsprosjektet hennes handler om å undersøke en av mange metoder for å finne ut hva den mørke energien er. "Det er
jo et ganske stort spørsmål. Hva består egentlig tre fjerdedeler av universet av?" sier hun.
Bitt av astrobasillen
Hvilke grunnstoffer består stjernene av? Det var spørsmålet som den unge Anna Kathinka leste om på skolen da hun ble bitt
av astrofysikk-basillen. "Jeg husker at jeg begynte å lure veldig på hvordan noen kan vite noe som helst om alle de små prikkene
vi ser på himmelen," sier Dalland Evans.
Nå er det doktorgraden som gjelder. Å jobbe med de store spørsmålene i universet passer stipendiaten helt perfekt. Men hva skjer etterpå?
"Jeg vil helst fortsette med forskning, men det er ikke så mange muligheter i Norge," sier Dalland Evans. Hun regner med å måtte leve et omflakkende liv i utlandet en stund. Sjansene for å få en astronomi-relatert jobb innen akademia i Norge er ikke stor.
På Astrofysisk institutt er det en svært høy andel kvinnelige studenter, i et miljø som mange tror er fullt av nerdete gutter.
Likevel er det ikke èn eneste kvinnelig ansatt førsteamanuensis eller professor. "Litt pinlig," synes Dalland Evans, som tror
dette vil endre seg snart.
Folkeopplysning
I mellomtiden har stipendiaten også bidratt i folkeopplysningens ånd. Hun var med i Schrödingers Katt på NRK for et år siden.
"Det er viktig å formidle de tingene vi driver med. Mange utenfor akademia synes astronomi, og kanskje spesielt kosmologi,
er veldig interessant," sier hun.
"Dessverre er det også mange vrangforestillinger ute og går, og det er fint å kunne bidra til å rydde opp i dem. Noen tror jeg driver med astrologi. Da forklarer jeg kort og godt at forskjellen på astrologi og astronomi er at det første er overtro, det andre er vitenskap."
Det er for mange skinnvitenskaper som klarer å gi inntrykk av å være vitenskapelige, mener Dalland Evans. "De slenger ut en
masse tall og vanskelige ord. Dette er misbruk av vitenskapens metoder. Det eneste som kan motvirke dette er bedre og mer
realfagsopplæring blant folk flest."
Kontaktinformasjon
Anna Kathinka Dalland Evans, Ph.d. stipendiat
Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO
Telefon 22 85 65 31
Tormod Guldvog, Seksjonssjef Internett, Norsk Romsenter
Telefon 22 51 18 16 / 913 44 956
