 |
| Kart over mørk materie. Klikk på bilde for fullversjon. |
"Dette er det største prosjektet som er gjennomført med Hubble-teleskopet," sier instituttleder Per Barth Lilje ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
COSMOS
Kartet ble konstruert ved å sette sammen 575 bilder tatt med Hubbles ACS (Advanced Camera for Surveys). Rundt 1000 timer med observasjoner ligger bak bildene. I tillegg er data fra en rekke andre rombaserte og bakkebaserte teleskop brukt for å skape et omfattende bilde av universets historie.
Fordi lyset fra disse fjerne galaksene har brukt milliarder av år på å nå oss, har det reist svært langt. Det har også passert gjennom store områder med mørk materie, og tyngdekraften i disse områdene gir ørsmå forstyrrelser i lyset. Dette fenomenet kalles "svak gravitasjonslinsing".
 |
| Hubble studerer mørk materie. Kilde: NASA. Klikk på bildet for større versjon. |
Dette fører til deformerte bilder av galaksene, og med avanserte måleteknikker og sammenligning av data fra flere ulike teleskoper og instrumenter, kan astronomene anslå mengden mørk materie som lyset har passert, og også formen som denne materien har.
Målingene viser at den mørke materien er påvirket av tyngdekraften på samme måte som alt annet i universet, og at materien klumper seg sammen over tid. Dette stemmer overens med teoriene kosmologene har utviklet.
"COSMOS-studiene viser at den mørke materien danner et slags reisverk i universet, der galakser og andre strukturer vokser fram," sier Lilje.
"I motsetning til tidligere studier, der Hubble har studert svært små områder av verdensrommet over lang tid, har man her valgt å se på en relativt stor del av himmelen og satt sammen store mengder data fra mange ulike instrumenter og teleskoper, med Hubble-observasjonene i sentrum," sier Lilje.
 |
| Vanlig materie (til venstre) og mørk materie (til høyre) sett fra Hubble. Klikk for større versjon. |
Bekrefter inflasjonsteorien
Inflasjonsteorien sier at da universet var svært ungt, omtrent 10-30 sekunder gammelt, så begynte en hyperekspansjon, som kalles inflasjon, og universet vokste med enorm hastighet."Små ujevnheter i fordelingen av energien i det tidlige universet ble da langt større, og dannet grunnlaget for de strukturene vi ser i universet i dag," sier Lilje.
"COSMOS-studiene viser at universets struktur stemmer ganske bra med modellene vi har laget. De blir dermed svært viktige for videre arbeid med å forstå hvordan universets utvikling har skjedd siden Big Bang."
Kjempeprosjekt
COSMOS er et gigantprosjekt som involverer en lang rekke forskere fra mange land.”Nå som teleskopet nærmer seg slutten av sin levetid, har mange satt inn ekstra krefter på å skape en kjempestor, sammenhengende studie der man bruker Hubble sammen med mange andre teleskoper for å se på ting som man ikke har hatt mulighet til før,” sier Lilje.
Og det er mange mysterier som gjenstår. Blant annet har kosmologene ingen anelse om hva slags fysikk som skal til for å sette i gang en kosmisk inflasjon – eller hvordan universet oppsto i første omgang.
Kanskje kan COSMOS-studiene lede kosmologene noen steg nærmere forståelse.
Kontaktperson
Per Barth Lilje, Instituttleder, Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO
Telefon 22856517
