Norsk Romsenter
Norsk Romsenter
Kontakt
Norsk Romsenter
English version
Norsk Romsenter
Søk 
 Romsenter Søk
Industrihjelp
Industrihjelp
Støtte til utvikling
Støtte til utvikling
Norge i rommet
Norge i rommet
Undervisning
Undervisning
Leksehjelp
Leksehjelp
Om Romsenteret
Om Romsenteret

Likevel håp for Phobos-Grunt

Phobos-Grunt skulle til Mars-månen Phobos, men kom seg ikke ut av parkeringsbane rundt jorda. Etter å ha blitt regnet som tapt, har ESA nylig oppnådd kontakt med den russiske sonden.

Illustrasjon av Phobos-Grunt på Phobos over Mars. Bildet er ikke i naturlig skala. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: Roskosmos

Siste: En av ESAs målestasjoner i Australia har oppnådd kontakt med Phopos-Grunt.  Hva dette betyr i praksis er det gitt ut lite informasjon på så langt, men ESA lover å komme med mer etter hvert. En mulighet er at sonden kan bli sendt til en annen destinasjon enn Mars, for eksempel månen.

 

Den russiske romsonden Phobos-Grunt ble skutt opp 8. november 2011 fra Bajkonur i Kasakhstan.

Phobos-Grunt skulle til Mars’ største måne Phobos for å ta prøver av overflaten. De skulle sendes tilbake til jorda og ville vært de aller første prøvene fra den mystiske Mars-månen.

I tillegg skulle Phobos-Grunt ta med seg den kinesiske sonden Yinghuo-1 til bane rundt vår røde naboplanet.

Et annet eksperiment ombord skulle teste hvor godt bakterier, og noen ekstremt hardføre mikroorganismer kalt bjørnedyr, tåler lange opphold i rommet.

Tapt i bane rundt jorda

- Etter oppskytingen gikk Phobos-Grunt inn i en parkeringsbane rundt jorda, men det øverste rakettrinnet som skulle ta sonden ut til Mars, tente ikke som det skulle, sier Erik Tandberg, romfartsekspert og sivilingeniør ved Norsk Romsenter.

De planlagte banene til Phobos-Grunt. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: Roskosmos

I tillegg fikk de russiske forskerne og ingeniørene ikke kontakt Phobos-Grunt. Dermed kunne ikke Mars-sonden overstyres og settes ut i rett bane mot vår røde naboplanet.

- Russerne prøvde, med hjelp fra NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA, å få kontakt med Phobos-Grunt via store antenner på bakken, men det gikk ikke, sier Tandberg.

Tapt i bane rundt jorda

Tidsfristen for at Phobos-Grunt skulle klare å komme seg til Phobos med det drivstoffet den har ombord gikk ut på mandag denne uka.

Det ble spekulert på om at de russiske forskerne og ingeniørene klarte å få kontakt med sonden, kunne den kanskje omprogrammeres til å dra til månen, eller til og med en asteroide.

Phobos - Mars' største og næreste måne. Klikk på bildet for større versjon. Foto: ESA

Men forskerne har ikke fått kontakt med Phobos-Grunt og den regnes derfor nå som tapt.

Brenner opp i atmosfæren

- Siden Phobos-Grunt gikk i så lav jordbane, bare 207 kilometers høyde på det laveste punktet, fryktet man først at romsonden ville brenne opp i atmosfæren allerede i slutten av november eller i begynnelsen på desember, sier Tandberg.

Men Phobos-Grunt har på egenhånd klart å heve banen sin selv så mye, at den ikke vil møte atmosfæren før tidligst i januar 2012. Det skyldes enten at den bruker rakettmotorene innimellom, eller at en drivstofflekkasje dytter den oppover.

De ulike delene av Phobos-Grunt. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: Roskosmos

Men siden Phobos-Grunt har med seg rundt 11 tonn hydrazin og nitrogentetroksid, er nok ikke alt drivstoffet brukt opp.

- Dette drivstoffet er giftig, men vil nok brenne opp i atmosfæren, sjansene for at det vil nå jordoverflaten er små, sier Tandberg.

Vanskelig og krevende

Romfartseksperten synes likevel at det er synd for hele den internasjonale Mars-forskningen at Phobos-Grunt ikke kom seg av gårde.

- Det var både et utfordrende og interessant prosjekt som man har brukt lang tid på å fullføre, sier Tandberg.
Phobos-Grunt er den første russiske romsonden siden 1996 som skulle på langtur.

Sanddyner i Endurance-krateret på Mars, tatt av roveren Opportunity. Fargene er falske for å få frem konturene av sanddynene. Klikk på bildet for større versjon. Foto: NASA

Også den gang var målet vår røde naboplanet, men romsonden gikk tapt etter oppskyting.

- Dette viser hvor vanskelig og krevende det faktisk er å sende romsonder ut til andre planeter, avslutter Tandberg.

Klikk på bildene for større versjon. Bildene kan fritt brukes om kilden oppgis.

Her kan du lese mer om utforskingen av Mars og hva som skjer når romsonder og satellitter møter atmosfæren:

Til Mars med Svalbard-testet utstyr, Hva er egentlig romsøppel?

Kontakt:

Erik Tandberg - romfartsekspert og sivilingeniør ved Norsk Romsenter - 22 51 18 33 /  95 70 35 38


Norsk Romsenter, Postboks 113 Skøyen, 0212 Oslo. Telefon: 22511800 Faks: 22511801
Besøksadresse: Norsk Romsenter, Drammensveien 165, 0277 Oslo

Nettredaktør: Christer Aasen
Ansvarlig redaktør: Marianne Moen
E-post: spacecentre@spacecentre.no
Copyright © 2006 Norsk Romsenter. Alle rettigheter forbeholdes.