Det farlige romværet

En solstorm kan påvirke og slå ut viktig infrastruktur på jorda. Hvis den er kraftig nok, kan det få store konsekvenser for samfunn som er basert på teknologi.

Den effekten sola har på jorda kalles for romvær. Under en solstorm slynges store mengder partikler, stråling og gass ut i verdensrommet. Når dette slynges ut i retning av jorda, kan det påvirke oss.

Det er vanlig at romvær påvirker jorda, men i de aller fleste tilfeller viser effekten seg som et oppsiktsvekkende naturfenomen. Nordlyset og sørlyset. Det er de virkelig kraftige solstormene som kan få konsekvenser for oss, og sårbarheten øker i takt med at samfunnet tar i bruk stadig mer følsom teknologi.

Solstormer kan ikke skade mennesker på jorda, utover indirekte konsekvenser ved skader og forstyrrelser på teknologi og infrastruktur.

Romvær kan påvirke elektronikk både på jorda og i bane. Grafikk: NASA

CME

Dette er en engelsk forkortelse for Coronal Mass Ejections, som kan oversettes til koronamasseutbrudd på norsk. Koronaen er den ytterste delen av atmosfæren til sola. CME betyr altså et stort utbrudd ytterst i solas atmosfære. Når dette skjer slynges skyer av gass og magnetfelt ut i verdensrommet. Av og til sendes gassen og magnetfeltene i retning oss, og det tar 1-3 dager før skyen når jorda.

Jorda har et usynlig magnetfelt rundt seg. Det er når gasskyene og magnetfeltene fra sola møter jordas magnetfelt at de geomagnetiske stormene dannes. I dette møtet vil partikler trenge gjennom magnetfeltet som omslutter jorda, og ledes ned over polområdene. Dette skaper nordlyset og sørlyset. Hvis solstormen er kraftig nok, kan det påvirke og skade teknologi og infrastruktur.

UV- og røntgenstråling

Utbrudd på sola kan gi andre effekter enn gassky og magnetfelt. Enkelte ganger kan utbrudd sende store mengder røntgen- og UV-stråling i retning jorda. Strålingen beveger seg nær lysets hastighet, og når jorda i løpet av åtte minutter. Dette er farlig stråling, men den trenger ikke gjennom atmosfæren, og er dermed ikke skadelig for mennesker på jorda. Røntgen- og UV-stråling vil forandre jordas ytre atmosfære og kan derfor påvirke og forstyrre radio- og navigasjonssystemer.

Protonskurer

En tredje type effekt er protonskurer. Da fører eksplosjoner på sola til at partikler sendes ut i verdensrommet i svært høye hastigheter. Disse protonskurene kan nå jorda i løpet av 15-60 minutter. Protonskurene stanses av jordas magnetfelt og skader ikke mennesker på jorda, men de trenger gjennom satellitter og romfartøy og kan være svært farlige for mennesker som oppholder seg i verdensrommet. Blant annet var det heldig at ikke mannskapene ombord på Apollo-ferdene til månen ble utsatt for protonskurer. Det kunne gitt dødelig utfall. Både romfergene, som ikke lenger er i bruk, og romstasjonene der det oppholder seg mennesker, befinner seg på innsiden av magnetfeltet. Protonene kan skade elektronikk i satellitter.

På hvilken måte er vi sårbare?

Satellitter er spesielt utsatt for påkjenninger under en solstorm. I dag foregår mye nødvendig kommunikasjon via satellitter. Hvis slike tjenester ikke lenger fungerer, vil det påvirke hverdagen vår. Vi kan for eksempel oppleve at mobilnettet ikke lenger fungerer som det skal, eller at navigasjonssystemer - som for eksempel GPS-systemet - ikke virker eller blir unøyaktige. Hvis navigasjonssystemer ikke fungerer vil det kunne påvirke for eksempel flytrafikken og redningsaksjoner.

Et av de mer alvorlige scenarioene er hvis en kraftig solstorm slår ut kraftnettet. Selv én trafostasjon kan det ta lang tid å erstatte eller reparere. Hvis en solstorm påfører større deler av kraftsystemet skader, kan det føre til en utfordrende og vanskelig situasjon.

Det er gjort anslag for USA som skisserer svært store økonomiske kostnader og opp til flere års arbeid med å reparere skader, hvis en elektromagnetisk superstorm fører til omfattende ødeleggelser på samfunnskritiske funksjoner. Norge har en robust infrastruktur, men det arbeides likevel med å kartlegge hvor sårbart det er for effekter av solstormer.

Et annet alvorlig problem kan oppstå dersom GPS satellittene blir slått ut. I tillegg til å brukes til navigasjon sender de også ut et samfunnskritisk klokkesignal som brukes av en rekke tjenester vi er avhengige av. En del samfunnsviktige systemer vil kunne falle ut dersom denne tidsreferansen faller ut.

Kjent fenomen

Vi kjenner til mange eksempler der solstormer har påvirket teknologi og installasjoner på jorda. Helt tilbake til midten av 1800-tallet. Blant annet ble telegraflinjen mellom Piz og Firenze slått ut i 1848 og hele telegrafnettet i New England, USA, i 1851.

I oktober og november 2003 var det mange kraftige elektromagnetiske stormer på sola. Disse påvirket oss, og blir kalt Halloween-stormene. Gjennom perioden kom det inn meldinger fra mange deler av verden om tekniske problemer med satellitter og satellitt-telefoner. I Sør-Sverige mistet mange tusen mennesker strømmen. Nordlyset ble den gang observert så langt sør som Spania og i Florida i USA. Det forteller at solstormene var kraftige.

Værvarsel bidrar

I likhet med at det utarbeides værvarsel for været på jorda, utarbeides det også varsel for romvær. Det gjør at myndigheter og andre aktører som håndterer viktige samfunnsfunksjoner kan forberede seg når det varsles om kraftige solstormer. Det kan bidra til å redusere negative konsekvenser.