Jakter på meteorittstøv

Meteorsvermen Leonidene i 1966 bød på rekordmange stjerneskudd. Foto: NASA.

Når meteorittene treffer atmosfæren blir temperaturen så høy at materialet fordamper. Hvor det så blir av, har vært gjenstand for flere teorier.

En av teoriene går ut på at dampen kondenserer til en form for støvpartikler som til slutt havner på bakken. Det er denne hypotesen som for tiden blir testet med forskningsraketter fra Andøya.

"De foreløpige resultatene ser lovende ut. Vi tror vi har påvist støvpartikler mellom 80 og 95 km, der vi ventet å finne dem", sier Ulf-Peter Hoppe, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, FFI.

Interessant støv

Støvpartiklene finnes i hele atmosfæren. De kan ha betydning for dannelsen av perlemorskyer som spiller en viktig rolle i nedbrytingen av ozon. Støvet kan også danne grunnlaget for lysende nattskyer, et lite forstått skyfenomen 83 km oppe i atmosfæren.

Det er altså stor interesse for støvet, men problemet er at partiklene er så små at det i praksis er umulig å observere dem med instrumenter fra bakken. Det er vanskelig å telle partikler som er ned mot 1 nm, det vil si en milliontedels millimeter. Særlig når de befinner seg nesten 100 km oppe i atmosfæren.

Tysk-norsk samarbeid

Den sikreste målemetoden er å sende opp forskningsraketter utstyrt med instrumenter som kan registrere selv de minste partiklene. Under kampanjen fra Andøya Rakettskytefelt samarbeider forskere fra FFI med forskere fra Institut für
Atmosphärenphysik (IAP) i Tyskland, og med forskere fra Sverige og Østerrike om både instrumenter og rakettbygging.

Prosjektet har fått navnet ECOMA, Existence and Charge state Of Meteoric Aerosol particles in the middle atmosphere.

ECOMA-prosjektet tar sikte på å kartlegge tettheten og fordelingen av støvpartiklene i atmosfæren. I tillegg skal de samle inn data om partiklenes ladning, og belyse sammenhengen mellom støvet og forskjelllige skyfenomener.

ECOMA 1 tar av fra Andøya Rakettskytefelt. Foto: Trond Abrahamsen, ARR IMM. Klikk på bildet for større versjon.

Vellykket rakettkampanje
Den første raketten gikk opp fra Andøya Rakettskytefelt lørdag 9. september kl 2217. Den nådde en høyde av 130 km før den snudde nesen nedover og traff havoverflaten 67 km utenfor Andøya. Oppskytingene var vellykket, og forskerne holder på å analysere de første foreløpige resultatene.

"Vi trenger litt action i ionosfæren, det er stille akkurat nå", sier Ulf-Peter Hoppe på telefon fra Andøya mens de ventet på gunstige forhold for å skyte opp den andre raketten.

"Solflekkaktiviteten er lav, og da blir det få elektroner i atmosfæren. Men forholdene endrer seg raskt, så vi satser på å få skutt den andre raketten i løpet av de nærmeste dagene".

Søndag 17. september kl 2106 gikk klarsignalet for ECOMA 2. Oppskytingen gikk bra og overføringen av måledata foregikk kontinuerlig til raketten falt i havet 90 km utenfor skytefeltet.

Før oppskytingen sendte forskerne ut en bergingsbåt. Den ligger og venter nær nedslagspunktet for å finne igjen nyttelasten slik at instrumentene kan brukes på nytt. Båten lykkes ikke i å lokalisere nyttelasten i løpet av de første timene etter nedslaget.

Hele forskningskampanjen strekker seg over tre år. I alt sju forskningsraketter skal skytes opp. Neste fase er lagt til 2007, og de siste oppskytingene foregår i 2008. Alle fra Andøya Rakettskytefelt.

Kontaktpersoner:
Ulf-Peter Hoppe, forsker Forsvarets forskningsinstitutt, 99096494
Torstein Rødseth, adm. dir. Andøya Rakettskytefelt, 97155275