Sol, vind og varmt hav tærer hardt på isen i Polhavet også i år, men det ligger ikke an til å bli noen rekordsmelting. Gjennom
mesteparten av juli har det vært nesten en million kvadratkilometer mer isdekket areal enn på samme tid i fjor, og både i
Nordvest- og Nordøstpassasjen ligger det fortsatt noe is.
Det er likevel en ganske kraftig smelting i forhold til gjennomsnittet de siste 30 årene.
 |
| Omfanget på isen i Polhavet. Grønn, stiplet linje viser dataene fra i fjor, mens blå linje viser hvor mye is det har vært så langt i år. Illustrasjon: National Snow and Ice Data Center. |
- Fortsatt er det flere uker igjen av smeltesesongen, men sannsynligheten for ny rekord i år synes liten nå, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
ESAs forskningssatellitt CryoSat-1 skulle vært i aksjon nå for å måle istykkelsen i Polhavet, men den kom dessverre aldri opp under oppskytningen i oktober 2005. Russiske ingeniører hadde gjort noen endringer som ikke var ordentlig uttestet på bæreraketten Rockot, og dermed gikk det galt. CryoSat-1 nådde aldri opp i bane, og ramlet ned i nærheten av Nordpolen.
 |
| CryoSat skal overvåke is på hav og land, og er spesielt viktig for studier av arktiske områder. Illustrasjon: ESA. |
ESA bestemte seg raskt for å bygge en identisk CryoSat-2, fordi spørsmålet om polarisens utvikling står helt sentralt i klimaforskningen.
Denne satellitten er ferdig bygget om et års tid og skal skytes opp vinteren 2009/2010. Men også denne gang synes det å være
trøbbel med bæreraketten.
Etter at feilen på Rockot ble funnet og rettet, besluttet ESA at også CryoSat-2 skulle skytes opp med Rockot fra en russisk
base. Men verden er i endring. Den sterke russiske økonomien gjør nå at Russland selv trenger mange flere raketter for sitt
eget romprogram. Leverandøren er derfor ikke i stand til å inngå noen kontrakt med ESA om oppskytning av CryoSat-2. Dette
har ført til hete diskusjoner i ESA om hva som nå bør gjøres.
Les mer om Cryosat-2
Det mest sannsynlige alternativet er at man bruker en annen type russisk bærerakett, Dnepr. Denne har hatt flere vellykkete
oppskytninger nylig.
 |
| Vega, en rakett i mellomklassen, utvikles nå for å stå til europeisk tjeneste. |
Europas egen store bærerakett, Ariane 5, er altfor stor og kostbar for en liten forskningssatellitt som CryoSat-2. ESA har
imidlertid en annen bærerakett under utvikling, kalt Vega. Denne er av riktig størrelse for CryoSat-2, men har enda ikke hatt
sin jomfruferd. ESA er svært redd for å skuffe isforskerne med enda en mislykket CryoSat-oppskytning dersom Vega tas i bruk
for tidlig.
- Noen ESA-land mener at Vega bør brukes allerede nå av strategiske og industripolitiske grunner, men de fleste synes å mene
at man i dette tilfellet bør kjøpe en russisk oppskytning, sier Bjørn Ottar Elseth, seniorrådgiver for industrikoordinering
ved Norsk Romsenter.
På sikt vil uansett Vega bli en viktig bærerakett for ESAs forskningssatellitter.
Norge deltar ikke industrielt i Vega-programmet, men har store forskningsinteresser i CryoSat-2.
