Dersom sola var litt større eller lå litt nærmere oss, ville det blitt altfor varmt til at mennesker kunne leve på jorda.
Om den var svakere eller lå lenger unna, ville alt blitt frosset til is.
De forskjellige årstidene er et enkelt eksempel på hvordan sola påvirker livet på jorda. Hvor varmt det er på jorda er helt
avhengig av hvordan solens stråler treffer atmosfæren. Ved ekvator treffer solens stråler «rett på» jorda, og har kort vei
igjennom atmosfæren før den treffer jordas overflate. Derfor er det veldig varmt ved ekvator. Fordi jorda er rund, treffer
solas stråler litt «skjevt» på våre breddegrader. Strålene må gå igjennom mer av atmosfæren. Mer av solstrålenes energi absorberes
av atmosfæren før den treffer Norge. Derfor er det kaldere her enn ved ekvator.
Jorda roterer litt skrått i sin bane rundt sola. Derfor har vi årstider. Om sommeren treffer solstrålene våre breddegrader
mer direkte enn om vinteren, derfor blir det varmere her om sommeren.
 |
| Sola med solflekker. Bilde: NASA/Goddard SFC. |
Noen ganger er det storm på sola, og dette skaper sterk stråling som vi merker på jorda, blant annet i form av forstyrrelser
i radiosignaler. Solflekker er et annet fenomen av stor betydning. En solflekk er et litt kaldere område på solas overflate
enn de omliggende områdene. Selve solflekken er «bare» 4000 grader celsius, mens resten av soloverflaten er nesten 6000 grader.
Derfor er det mulig å se solens flekker fra jorda.
Under gunstige forhold, blant annet ved solnedgang under spesielle atmosfæriske forhold, er det mulig å se solflekker med
det blotte øye. Men husk at det er svært farlig å se rett på sola, selv med mørke solbriller.
Det har blitt spekulert mye i hvordan solflekk-aktiviteten påvirker klimaet på jorda. Forskning viser at i perioder med få
solflekker, er det kaldere på jorda enn når det er mange. Mot slutten av det 20. århundret var det høy solflekk-aktivitet,
samtidig som klimaet var varmere enn på lenge.
