ESAs CryoSat ble skutt opp i 2010. Det første CryoSat-kartet over istykkelse ble vist på Paris Air Show sommeren 2011. Kartet viste istykkelsen i Arktis i månedene januar-februar, og vil senere i år kunne sammenliknes med tilsvarende målinger som satellitten gjør nå i disse dager. I løpet av 2011 har ESA også vist at CryoSat kan brukes til å måle vind på havet og havnivået.
 |
| CryoSats kart over sjøisens tykkelse, vist frem sommeren 2011. Foto: ESA. |
Det kanskje mest imponerende analyse-arbeidet som er gjort med satellittedata i 2011, var det store kartet over isbre-bevegelsene i Antarktis som NASA viste i august 2011. Her hadde man satt sammen interferometriske målinger fra en rekke radarsatellitter, deriblant ESAs ERS-1, ERS-2 og ENVISAT. Dette er første gang man har sett et heldekkende, enhetlig produsert kart over isens bevegelser i Antarktis.
 |
| Kart over isens bevegelser i Antarkstis. Foto: NASA. |
Den største skuffelsen i 2011 var den mislykkete oppskytning av NASA-satellitten Glory i mars. Denne satellitten skulle gjøre presisjonsmålinger av aerosoler (partikler) i atmosfæren og deres betydning for klimaet og global oppvarming. Dessverre må FNs femte klimapanel gjøre sin jobb i disse dager uten måleresultater fra Glory.
Planetjakt
Mange satellitter ser utover i rommet. De som har stått mest i fokus høsten 2011 var NASAs Kepler og den europeiske COROT, som begge jakter på planeter rundt andre stjerner i vår galakse Melkeveien.
Med Kepler 22b kom den første planeten i det som kalles ”den beboelige sonen” rundt en annen stjerne. Kepler og COROT har i 2011 produsert lange lister med lovende ”planet-kandidater”, som etter hvert sjekkes ut med større teleskoper fra Jorda eller romteleskopet Hubble. I 2012 kan vi derfor forvente at listen over bekreftede planeter i bane rundt andre stjerne vil øke enormt.
La Nina
Ved forrige årsskifte var det store oversvømmelser i Australia. Dette skyldtes en meget sterk utgave av værfenomenet La Nina, som flyttet enorme vannmengder ut av Stillehavet og inn på land. Faktisk så mye vann at altimetersatellittene, som registrerer havnivået, meldte at globalt havnivå hadde gått kraftig ned! Ett år etterpå er globalt havnivå på vei opp igjen.
 |
| La Nina må ta skylden for at satellittene meldte om nedgang i havnivå. Foto: NASA. |
2011 ble det varmeste og våteste året som Met.no har registrert i Norge. Satellittbildene tatt i romjulen viste ”grønn jul” over store deler av landet. For øvrig var værsatellittene svært viktige for de tidlige og presise varslene som ble gjort for stormene "Berit" og "Dagmar".
 |
| Det siste skyfrie satellittbildet i det meget varme norske året 2011. Tatt fra NASAs Aqua 30. desember. Foto: NASA. |
Og så må vi ikke glemme Norges egen lille overvåkningssatellitt. AISSat-1, som bare veier 6 kg, bidro gjennom hele 2011 med verdifull informasjon om skipstrafikken, spesielt i de øde havområdene i nord. Også den norske AIS-mottakeren på den internasjonale romstasjonen gjorde en solid jobb i 2011, blant annet når det gjelder sikringen av sivil skipsfart mot piratangrep i det Indiske Hav.
