Venera 1
Sovjetunionen
Foretok den første forbipasseringen av Venus den 19.-20. mai 1961 i en avstand av 100 000 kilometer. Venera 1 skulle egentlig
lande på Venus, og var bygd for å flyte i hav på planeten. Kontakt med sonden ble tapt en uke etter oppskytning. Går nå i
bane rundt sola.
Mariner 2
USA
Den første amerikanske forbipasseringen, i en avstand av 34 800 kilometer, den 14. desember 1962. Første radarobservasjon
av overflaten fra romsonde. Overflatetemperaturen målt til 425 grader Celsius. Går nå i bane rundt sola.
Zond 1
Sovjetunionen
Nok et mislykket landingsforsøk. Operatørfeil fra kontrollsenteret på bakken gjorde at radiosignaler ombord på sonden førte
til kortslutning. Passerte 100 000 kilometer fra Venus og gikk inn i bane rundt sola.
Venera 2
Sovjetunionen
Sonden passerte Venus i en avstand av 24 000 kilometer den 27. februar 1966, men kontakten ble tapt før det og sonden returnerte
ikke noe data. Sonden går i solbane.
Venera 3
Sovjetunionen
Sonden krasjlandet på Venus 1. mars 1966, og ble også den første romsonden som landet på en annen planet. Dessverre ble kommunikasjonen
brutt og ikke noe data ble returnert.
Venera 4
Sovjetunionen
Dette ble den første sonden som returnerne data fra Venus-atmosfæren, den 18. oktober 1967. Sonden fant omtrent 90-95% karbondioksid,
og ingen forekomster av nitrogen. Sonden ble knust av atmosfæretrykket før landing.
Mariner 5
USA
Dagen etter at Venera 4 gikk inn i Venus-atmosfæren, passerte Mariner 5 planeten i en avstand av bare 3900 kilometer. Mariner
5 målte 85-99% karbondioksid i atmosfæren, og gikk deretter inn i bane rundt sola.
Venera 5
Sovjetunionen
Den 16. mai ankom Venera 5 til Venus, og målte en forekomst av nitrogen på mellom 2 og 5%, og mindre enn 4% oksygen. 26 kilometer
over bakken ble kontakten brutt, og sonden ble sannsynligvis knust av trykket.
Venera 6
Sovjetunionen
Søstersonde til Venera 5, og ankom dagen etter. Venera 6 klarte derimot å holde ut helt ned til 11 kilometer over bakken før
den ble knust av trykket.
Venera 7
Sovjetunionen
Den 15. desember 1970 ble Venera 7 den første romsonden som gjennomførte en vellykket landing på en annen planet. Den sendte
tilbake data i 23 minutter, og målte en overflatetemperatur på 475 grader Celsius, og et overflatetrykk på 90 bar.
Venera 8
Sovjetunionen
Landet på Venus den 22. juli 1972. Den målte svært høye vinder i atmosfæren: over 100 meter/sekund over 48 kilometers høyde,
40-47 m/s mellom 42-48 kilometers høyde, og under 1 m/s når den kom under 10 kilometers høyde. Venera 8 returnerte data i
50 minutter etter landing.
Mariner 10
USA
Den første ferden som studerte to planeter, ettersom den studerte Venus' skydekke mens planeten ble brukt som gravitasjonsslynge
for å få sonden til Merkur. Temperaturen øverst i skydekket ble målt til 23 grader Celsius, og det ble observert tydelig sirkulasjon
i skyene.
Venera 9 og 10
Sovjetunionen
Sondene ankom i bane rundt Venus henholdsvis 22. og 25. oktober 1975. Begge sondene hadde landingsmoduler som klarte å lande,
og som sendte svart/hvitt-bilder fra overflaten. Det ble også registrert forskjeller i skydekket på ulike høyder.
Venus 1
USA
Også kjent som Pioneer 12. Sonden ankom Venus den 4. desember 1978 og var i operativ drift i nesten fjorten år! Sonden målte
blant annet en kraftig økning av svoveldioksid uten at dette kunne forklares av andre observasjonen. Den mest sannsynlige
forklaringen er at det kan ha vært et kraftig vulkanutbrudd i denne perioden. Etter 1988 ble det målt reduserende verdier
av svoveldioksid. Pioneer Venus 1 var den første sonden som brukte radar for å kartlegge planetens overflate.
Venus 2
USA
Også kjent som Pioneer 13, og ankom Venus 9. desember 1978, fem dager etter Pioneer Venus 1. Hadde med seg fire atmosfæresonder
- en stor og tre små, som gikk inn i atmosfæren og ble bremset av fallskjermer. Selve romsonden brant opp i atmosfæren.
Venera 11
Sovjetunionen
Flyby-sonde med landingsmodul, landet 25. desember 1978. Returnerte data i 95 minutter, men kamerasystemet feilet.
Venera 12
Sovjetunionen
Landet 21. desember 1978 (4 dager før Venera 11) og returnerte data i 110 minutter. Registrerte elektriske utladninger i atmosfæren,
sannsynligvis fra lyn.
Venera 13 og 14
Sovjetunionen
Landet på Venus henholdsvis 1. og 5. mars 1982. Sendte hjem svart/hvitt-bilder og de første panoramabildene i farger fra Venus-overflaten.
Undersøkte bakken med spektrometer, og fant basalter som liknet på dem som finnes i dyphavsriftene i verdenshavene på jorda.
Venera 15 og 16
Sovjetunionen
To romsonder som gikk inn i bane rundt Venus den 10. og 14. oktober 1983. Hadde høyoppløsningskameraer som tok bilder med
1-2 kilometers oppløsning. Kartla store deler av den nordlige halvkulen, og fant flere tegn som kunne tyde på vulkansk aktivitet,
i form av svært varme punkter på bakken.
Magellan
USA
Ankom Venus den 10. ag kartla i løpet av 4 år hele 99% av Venus-overflaten. Det er i dag disse dataene som benyttes når overflaten
studeres. Venus Express vil kunne lage kartmateriale i mye høyere oppløsning, og vil også fylle "hullene" som Magellan ikke
fikk dekket. Magellan ble sendt ned i atmosfæren i en kontrollert destruksjon i 1994.
Ferder til andre planeter, men som passerte Venus
Vega 1 og 2
Vega-sondene fløy forbi Venus den 11. og 15. juni 1985 på vei til en forbipassering av Halleys komet. Begge sondene hadde
atmosfæresonder som ble sluppet ned i Venus-atmosfæren i ballong og som deretter skulle lande. Sonden som Vega 1 slapp landet,
men mislyktes da den skulle ta prøver av overflaten. Sonden fra Vega 2 fant materiale som er vanlig på månen, men sjelden
på jorda.
Galileo
USA/Europa
Galileo fløy forbi Venus den 10. februar 1990 i en serie med forbipasseringer av jorda, månen og Venus som ga sonden nok fart
til å reise ut til Jupiter.
