Galileo skutt opp

En av Galileo IOV-satellittene. Ill.: ESA.

Etter at oppskytingen i går ble utsatt etter en feil oppdaget i forbindelse med fyllingen av drivstoff i Sojus-rakettens tredjetrinn, gikk raketten opp som den skulle i dag kl 12:30.

Følg nyheter om oppskytingen på ESAs nettsider.

Satellittene blir de første byggesteinene i et helt nytt navigasjonssystem. De løftes opp i bane av en russisk Sojus-rakett fra Europas egen oppskytningsbase i Fransk Guyana.

- Dette har vi ventet på lenge. Oppskytingen vil ha en sterk symbolverdi for Europa i og med at dette er de to første sivile satellittene som vil levere navigasjonssignaler fra rommet, sier Steinar Thomsen, seksjonssjef for Satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

I motsetning til GPS, er Galileo et system under sivil kontroll og bygget etter sivile brukerkrav. Systemet er banebrytende fordi EU for første gang investerer i en felles strategisk og samfunnsviktig infrastruktur.

Galileo vil fungere sammen med amerikanske GPS og russiske GLONASS.

30 satellitter

Galileo vil etter hvert bestå av 30 satellitter og ha bakkestasjoner over hele verden. Det nye navigasjonssystemet er et av EUs største industriprosjekter noensinne og vil komme med flere nye tjenester med global dekning. Sammen med GPS vil Galileo gi bedre tilgjengelighet og ytelse i områder som i dag har dårlig dekning.

Norsk medlemskap og vår innsats i ESA har sikret at nordområdene får like god dekning som områder lenger syd i Europa.

- I en tidlig fase så man for seg enn annen satellittkonstellasjon som ikke ville tilgodesett nordområdene med samme ytelse som på lavere breddegrader. Etter å ha foretatt egne nasjonale analyser av ulike konstellasjoner, klarte Norge å overbevise EU om at løsningen som ville dekke Norges behov også ville være den beste for EU, sier Thomsen.

Mer presist

Den største feilkilden i dagens GPS skyldes forsinkelse av signalet i ionosfæren. Galileo vil etter planen komme med en åpen tjeneste på to frekvenser som langt på vei kan fjerne dette problemet. Brukt sammen med GPS vil Galileo gi økt tilgjengelighet, spesielt i byer og i andre områder med skjerming fra terreng og menneskeskapte konstruksjoner.

IOV-satellittenes baner. Ill.: ESA.

Gjennom Galileo vil Europa sikre seg uavhengig tilgang til satellittnavigasjonstjenester for å ivareta sine interesser verden over. I dette ligger det også at europeiske industriaktører får ta del i bygging og drift av alle komponentene i et satellittnavigasjonssystem, ikke bare på brukersiden som er tilfellet i forhold til det amerikanske GPS.

Norge leverer

Norsk industri er involvert i byggingen av sensorstasjonene og viktige komponenter til satellittene. Norspace i Horten skal levere frekvensgeneratorer og søk- og redningstranspondere til en verdi rundt 170 millioner kroner for 14 navigasjonssatellitter.

- Dette er noen av de viktigste komponentene som finnes i satellittene og vil være helt avgjørende for systemets ytelse. Norspace har levert viktige komponenter til satellitter i mange år. Uten denne erfaringen, kombinert med Norges formelle tilknytning til EUs programmer, hadde trolig ikke disse leveransene funnet sted i et slikt omfang. Disse leveransene bidrar til å skaffe Norspace en solid posisjon for å kunne by på tilsvarende fremtidige leveranser, forteller Thomsen.

Atomklokke

Galileosatellittene vil ha den mest nøyaktige atomklokken som noen gang har vært brukt i rommet, og i tillegg ha navigasjonssignaler som er mer motstandsdyktige mot forstyrrelser. Det blir også bygget et svært omfattende bakkestasjonsnettverk på EU-kontrollerte områder rundt omkring i verden, i tillegg til tre norske områder, Svalbard, Jan Mayen og på Troll-basen i Antarktis.

Sojus-raketten testes i Kourou. Foto:ESA.

De første satellittene skal vise at rom- og bakkesegmentene tilfredsstiller Galileos spesifikasjoner og vil validere systemet før resten av satellittflåten sendes opp. De fire første er kalt IOV-satellitter (in orbit validation), men er fullt ut representative for de påfølgende satellittene.

I løpet av 2015 vil 18 satellitter være operative. Resten følger så frem mot 2020. Hele systemet vil bestå av 30 satellitter, flere kontroll- og monitoreringssentere i Europa, i tillegg til et stort nettverk av sensor- og andre bakkestasjoner spredt rundt på kloden.

Sojus i tropene

Torsdag vil være første gang ESA skyter opp satellitter med den russiske Sojus-raketten fra ESAs oppskytningsbase i Kourou i Fransk Guyana. Frem til nå har veteranraketten med 1700 oppskytinger, kun vært brukt fra Russland og Kasakhstan.

Dekselet som beskytter satellitten fjernes og snart skilles øvre trinn fra Sojus. Ill.: ESA.

Den operasjonelle fasen av Galileo blir finansiert av EU som har satt av 3, 4 milliarder euro til de første 18 satellittene og bakkeinfrastrukturen. I perioden fra 2014 til 2020 er det beregnet at systemet behøver ytterligere1,4 milliarder euro. Den årlige driften er budsjettert til rundt 800 millioner euro.

Går alt etter planen, skytes satellittene opp klokken 12.34.

 

Kontakt:

Steinar Thomsen: 22511830/91104385

Mer fakta om Galileo:

Dette er Galileo

Last ned flere bilder:

Fra Norsk Romsenter

Fra Flickr

Fra ESA