 |
| HotPay1 mislyktes under oppskytning. Foto: NRS. |
Raketten var kommet 8,3 km opp da den begynte å oppføre seg unormalt. Tilskuerne hørte et smell, før raketten delte seg opp i to eller tre deler som falt ned i sikkerhetssonen i havet nordvest for Andøya.
Oppskytingen foregikk ut over åpent hav og det var aldri fare for at rakettdelene skulle skade mennesker.
Både båttrafikk og flytrafikk var dirigert unna mens oppskytingsaktiviteten pågikk.
Ekstern granskingskommisjon
"Vi vet foreløpig ikke hva som gikk galt", sier Torstein Rødseth, administrerende direktør ved Andøya Rakettskytefelt.
Telemetristasjonen på bakken mottok data så lenge ferden varte. Denne informasjonen er viktig for å bringe klarhet i hva som gikk galt med HotPay1.
"Det er altfor tidlig å trekke noen konklusjoner", sier Rødseth."Vi kommer til å sette ned en ekstern granskingskommisjon som skal analysere hendelsene".
Nøkterne forskere
HotPay1 skulle samle inn vitenskapelige data til seks eksperimenter. Forskere fra Østerrike, Bulgaria, Sverige, Israel og Tyskland ønsket å finne ut mer om prosessene som danner skyer 85 km oppe i atmosfæren. Mere kunnskap om et lite forstått radarekko i samme høyde, sto også på listen over prosjekter.
 |
| Studenraketten ESPRIT |
Professor Jörg Gumbel fra universitetet i Stockholm understreker at selv om oppskytingen ikke var vellykket, sitter forskerne igjen med nok data til at det vil bli publisert rapporter fra prosjektet.
Glade studenter
Studentene som hadde ansvaret for den første raketten er selvfølgelig svært fornøyde etter dagens vellykkede oppskyting.
I fire år har norske og amerikanske studenter samarbeidet om å planlegge, bygge, teste og til slutt skyte opp studentraketten ESPRIT.
44 amerikanske studenter fra Penn State University har vært med, og 15 av dem var tilstede på Andøya Rakettskytefelt under oppskytingen.
Fra norsk side har ESPRIT-prosjektet hatt med i alt 11 studenter fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Høyskolen i Narvik.
