 |
| Jordobservasjon omfatter forskning på atmosfæren, biosfæren, kryosfæren, geosfæren og hydrosfæren. Illustrasjon: ESA |
Jordobservasjonssatellitter måler sentrale faktorer ved jordas miljø og klima, for eksempel tykkelsen av isen i polområdene, høyden på havnivået og saltholdigheten til de store havstrømmene.
Satellittene måler systematisk og hyppig over store og fjerne områder, og tilrettelegger for bruk av informasjonen som de henter inn.
Forskere fra hele verden er med på å analysere og bruke dataene fra jordobservasjonssatellittene. Norske forskere har utmerket seg i disse samarbeidene.
Norske forskere er godt synlige innenfor den europeiske romorganisasjonen ESAs jordobservasjonsprogrammer knyttet til hav- og polarforskning. De har også gjort det svært bra innen jordobservasjon i EUs syvende rammeprogram.
Mer og mer viktig for norsk forskning
Siden 2007 har Norsk Romsenter hentet inn tall på forskere i Norge som bruker data fra satellitt, romsonder eller romstasjonen. Fra 2007 til 2010 har dette tallet økt med over 55 prosent, fra 249 til 388.
Den største delen av økningen har skjedd innenfor jordobservasjonsmiljøene. Noe av økningen skyldes bedre rapportering, men det er tydelig at flere forskningsdisipliner tar i bruk data fra rommet. Noen av de etablerte miljøene øker også i størrelse.
 |
| Jordobservasjonssatellitten GOCE måler jordas tyngdefelt. Det er ikke likt over hele planeten. Illustrasjon: ESA |
- Dette er helt klart positivt og indikerer at rommet ikke bare er et forskningsemne i seg selv, men at satellitter i rommet er viktige verktøy for forskere, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
Norsk Romsenter har gjennom samarbeidet med ESA vært med på å bidra til at det har kommet flere satellitter i polar bane. Dermed øker det totale tilfanget av data fra rommet og satellittene blir viktige på flere forskningsfelter.
- Ikke minst er det tilfellet for felter som har og har hatt sterk prioritet i Norge, som klimaforskning og polarforskning, sier Wahl.
Sterk på is og hav
For eksempel jobber Statens Kartverk og Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) med å kartlegge tyngdefelt og havstrømmer i Nordområdene ved hjelp av data fra tyngdefeltsatellitten GOCE.
 |
| Prøvetaking av is på Austfonna på Svalbard. Foto: Andreas Kääb |
Nansensenteret er involvert i flere prosjekter hvor GOCEs data tas i bruk, hovedsaklig for oseanografisk forskning. Nansensenteret er også med i valideringen og bruken av data fra vannsatellitten SMOS.
Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) har et prosjekt støttet av Forskningsrådet hvor de undersøker hvordan data fra SMOS kan gi et bedre bilde av jordfuktigheten i Norge og Nordområdene.
Strøm av nye operasjonelle satellitter
Serier av operasjonelle jordobservasjonssatellitter leverer lange tidsserier av data. Det er sentralt for forskningen innen en rekke miljø-, klima- og geofag.
I Europa kommer antallet av, og ytelsen til, operative jordobservasjonssatellitter til å øke kraftig. Disse satellittene inkluderer den neste generasjonen av polare værsatellitter (MetOp Second Generation), samt miljøovervåkerne Sentinel.
 |
| En av Europas nye miljøovervåkere, Sentinel 2. Illustrasjon: ESA |
Radarsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B, de optiske satellittene Sentinel-2A og Sentinel-2B, høydemåler og havfarge-satellittene Sentinel-3A og Sentinel-3B, og atmosfæresatellitten Sentinel-5 Precursor er under bygging av ESA.
Disse satellittene skal fungere som arbeidshester for europeisk operativ hav- og miljøovervåkning fra 2014. De vil også kunne bli en gullgruve for natur- og klimaforskere som trenger lange tidsrekker i sin forskning.
Flere offentlige etater bruker satellittdata
Data fra operasjonelle satellitter blir også i større og større grad brukt av forvaltningsorganer og etater i Norge. Oljesølovervåking, skipsdeteksjon og sjøisovervåking er bare noen eksempler.
 |
| Jordobservasjonssatellitter er viktige når askeskyer etter vulkanutbrudd skal overvåkes. Her fra Island i april 2011. Foto: ESA |
I perioden 2007 – 2010 økte antall etater og forskningsinstitutter med forvaltningsansvar som brukte satellittdata fra 18 til 21. Antall jordobservasjonssatellitter eller identiske satellittserier benyttet av norske etater steg fra 15 til 22.
Også det private næringslivet bruker tjenester fra jordobservasjonssatellitter. Fiskeri-, olje- og gassindustrien, turist-, elkraft- og transportsektoren er bare noen av disse.
Fra grunnforskning til nytte for hele samfunnet
Norsk Romsenter støtter arbeidet med å bringe resultater fra grunnforskning videre til praktiske anvendelser av satellittdata, som kartlegging av skredfare, oversikt over nedsynking og skader på infrastruktur, kartlegging av kulturminner, bruk av satellittbilder i pollenvarsling, kartlegging og varsling av vind nær kysten, og for veitrafikkstatistikk.
I 2011 har Norsk Romsenter hele 14 følgemiddelkontrakter med norske institutter, universiteter eller bedrifter for utvikling av nye og lovende anvendelser av satellittdata.
 |
| Snøskred kartlagt ved hjelp av satellitt. Illustrasjon: AvalRS |
- Vi kan se de store linjene nå, fra grunnforskning til forskningssatellitter til operasjonelle satellitter til applikasjoner som er nyttige for hele samfunnet, enten det gjelder miljøovervåking, kartlegging av rasfare eller annet, sier Wahl.
Han synes det er godt å se at satellittene som Norge og Norsk Romsenter er med på å bygge får både forskningsmessig og samfunnsnyttig bruk.
Fremtidens jordobservasjonssatellitter
Når det gjelder forskningssatellitter vil ESA vil de neste årene fokusere på jordas magnetfelt, samt lasermålinger av vind, skyer og aerosoler.
ADM-Aeolus skal etter planen skytes opp i 2013. ADM-Aeolus vil måle vind direkte med laser og gi informasjon om skyer, aerosoler og vindens variabilitet.
Klimasatellitten Earth-CARE skal opp i 2016. Denne satellitten skal studere sammenhengen mellom skyer, aerosoler og klima. Meteorologisk Institutt, NILU og et par norske universiteter har særlig interesse i disse atmosfæreforskningssatellittene.
 |
| Earth Explorer-satellitten ADM-Aeolus skal måle vind, skyer og aerosoler ved hjelp av laser. Illustrasjon: ESA |
ESA planlegger ytterligere tre Earth Explorer-satellitter. To av disse, Earth Explorer 7 og 8, er under utvelging.
En av de tre gjenværende kandidatene for Earth Explorer 7 er CoreH2O, som skal måle snøens vanninnhold bedre enn dagens metoder. NORUT Tromsø er sentralt i gruppen av forskere som har fremmet forslaget om denne snømålingssatellitten.
Kandidatene for Earth Explorer 8 er CarbonSat og FLEX. FLEX skal kartlegge plantenes fotosyntese og dens rolle i karbon- og vannkretsløpet. CarbonSat skal måle konsentrasjonen av karbondioksid og metan i atmosfæren.
Du kan lese mer om jordobservasjonssatellittene og nytten vi har av dem her:
Dette er GMES, Satellittdata sparte Norge millioner
Her ligger Norsk Romsenters rapport Forskningsbruken av jordobservasjonssatellitter i Norge.
Kontakt:
Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15 / 90 12 48 50.
