 |
| Phobos-Grunt - romsonden på Phobos over Mars kommer nok aldri frem - illustrasjon: NASA. |
Et ambisiøst samarbeid mellom Kina og Russland skulle plassere en sonde på Phobos, Mars’ største måne. Sonden skulle deretter returnere til jorda med prøver. En kinesisk satellitt settes ut i bane rundt den røde planeten.
Slik gikk det ikke. Etter å ha tatt av fra oppskytingsbasen i Kasakhstan 8. november i år, maktet ikke det øverste rakettrinnet å tenne som det skulle. Phobos-Grunt gikk dermed inn i en slags parkeringsbane rundt jorda, uten at russerne klarte å få kontakt med den.
Et lite håp ble tent da en av ESAs målestasjoner i Australia plukket opp signaler fra den russiske sonden, men etter flere forsøk fikk man ikke sonden til å reagere.
De fleste ekspertene anser nå Phobos-Grunt som tapt. Den flyr for tiden i en høyde på 210-305 kilometer, og vil trolig falle ned på jorda i januar eller februar. Russland vil fortsatt prøve å få kontakt, om ikke annet enn for å kunne styre den ned på en kontrollert måte. Sonden og meste av drivstoffet vil trolig brenne opp i atmosfæren, men noe av det kan falle ned til overflaten.
 |
| Når Curiosity kommer frem til mars, vil landingen bli spektakulær. Illustrasjon: NASA. |
Langt bedre går det for NASAs siste Mars-ekspedisjon. Oppskytingen av den nye roveren Mars Science Laboratory, også kalt Curiosity, gikk uten problemer. Faktisk viser det seg at den var så presis at den første planlagte kursendringen er helt unødvendig.
Det var planlagt seks slike kursendringer på den 254-dagers lange turen til Mars. Den første vil nå skje en gang sent i desember.
NASA-ingeniørene har med vilje beregnet at Centaur-romfartøyet som Curiosity sitter i, skal bomme på Mars med 56 400 kilometer. Dette vil forhindre at Centaur faller ned på Mars og, siden fartøyet ikke er helt rent, at mikrober fra jorda også holder seg unna planeten.
Den nye Mars-roveren skal blant annet undersøke den kjemiske sammensetningen av lufta og jordsmonnet, og lete etter organiske molekyler eller andre spor av liv på overflaten av vår røde naboplanet.
Både røntgenapparatet og kjemisensoren for organiske molekyler til Curiosity ble testet på Svalbard under AMASE-ekspedisjonene som holdes hvert år i august.
Les mer om Curiosity og instrumenttestingen på Svalbard.
