Satkom i Norge

Telenors teleport i Nittedal kommuniserer med satellitter for både radio, TV, telefoni og data. Dette er Nordens største jordstasjon og har over 50 antenner. Foto: Telenor Satellite Broadcasting.

Uten satellitter til å overføre tv, radio, telefon og internett, hadde samfunnet vårt sett Ganske annerledes ut. En eneste kommunikasjonssatellitt kan overføre flere hundre tv- og radiokanaler og enorme mengder data. I tillegg dekker den et stort område og kan potensielt nå frem til millioner av mennesker.

Derfor er satellittkommunikasjon en av de mest kommersielle aktivitetene som foregår i rommet. Bedrifter verden over konkurrerer knallhardt om å levere de beste og mest lønnsomme tjenestene og teknologi innen feltet. Norske bedrifter hevder seg bra i denne konkurransen.

Begynnelsen

Telenor er en av verdens største aktører på kringkastingstjenester via satellitt. I 2011 omsatte de satellittjenester for mer enn 1 milliard kroner og formidlet nær 700 tv-kanaler fra «1 grad vest», som posisjonen deres ute i geostasjonær bane heter.

Det begynte med kringkasting til Nordsjøen og Svalbard på 1970-tallet. Telenor, eller Televerket som det het den gang, så tidlig nytten av satellitter og gjorde de første testsendingene med kommunikasjonssatellitt til Svalbard. I 1979 ble en permanent satellittstasjon etablert på Isfjord Radio på Svalbard.

Ti år senere ble kringkastingssatellitten Tele-X skutt opp. Den overførte tv- og radiosignaler for NRK til Nordsjøen og Svalbard, og var et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sverige. I 1992 kjøpte Televerket sin første satellitt. Den ble døpt Thor-1 og kringkastet tv og radio til Nord-Europa i 11 år. Telenor leide også kapasitet på andre satellitter.

På 1990-tallet vokste markedet for satellittkommunikasjon og satellittkringkasting sterkt, og Telenor så muligheten for å skaffe seg sin egen satellitt som de kunne bygge fra bunnen av og spesifisere etter sine behov.

Telenor bestilte en satellitt med oppskyting fra det amerikanske firmaet som senere ble til Boeing. Satellitten fikk navnet Thor-2 og ble skutt opp fra Cape Canaveral i Florida I 1997. Thor-2 hadde større kapasitet enn Thor-1 og dekket både Nord- Europa og Sentral-Europa. Allerede før Thor-2 var skutt opp i bane, skjønte Telenor at de trengte enda en satellitt for å dekke markedet for telekommunikasjon, som fortsatt vokste raskt. Den neste satellitten, Thor-3, ble bygget på rekordtid på knappe 12 måneder, og skutt opp.

Telenor etablerte også norsk drift og infrastruktur til satellittene sine, I stedet for å benytte utenlandsk kompetanse. Men det skulle gå nesten ti år til deres neste satellitt.

Fra 12 til 15 år etter at en satellitt er kommet opp i bane er drivstoffet som er nødvendig for å kontrollere satellitten brukt opp, og det er på tide å skaffe seg en ny. Derfor ble Thor-5 skutt opp i februar 2008. Den siste satellitten i Telenors flåte er Thor-6, som blant annet formidler den første tv-kanalen med 3D-sendinger i Norge. Thor 7 skal skytes opp snart.

Knivskarp internasjonal konkurranse

Telenors avdeling for satellittkommunikasjon, Telenor Satellite Services, utviklet også andre kommunikasjonstjenester i tillegg til kringkasting. De ble verdens største leverandør av globalemobile kommunikasjonstjenester via satellittsystemet Inmarsat. Men i 2007 ble Telenor Satellite Services kjøpt opp av et fransk selskap og fikk navnet Vizada. Det eies dag av rombedriften EADS Astrium.

En installasjon av SEVSAT-systemet fra Shop Equip i Ålesund, installert om bord i UEEC-båten Auto Sun. Foto: Ship Equip.

Et annet norsk firma, Ship Equip i Ålesund, vokste seg store ved å tilby satellittkommunikasjon til skip. De ble kjøpt opp av Inmarsat, men holder fortsatt til i Ålesund, samt Singapore og Houston.

Også når det gjelder utstyr til bakkestasjoner og annen teknologi for kommunikasjonssatellitter, har norske bedrifter utviklet spisskompetanse på internasjonalt nivå, sier Sandbakken. NERA Satcom begynte å lage antenner og terminaler for satellittkommunikasjon. De var langt fremme på feltet, og på det meste hadde bedriften kontorer i 26 land. Firmaet ble kjøpt opp av utenlandske aktører og virksomheten i Norge lagt ned, men kunnskapen og erfaringen som ble bygget opp i Norge ga grobunn til mange mindre bedrifter.

For eksempel ligger en del av forsknings- og utviklingsavdelingen til det internasjonale konsernet EMC (Emerging Markets Communications) på Lysaker. De ble etablert på basis av NERA Satcoms utvikling av terminaler for satellittkommunikasjon. Basert på deres teknologi og DVB-S/RCS-standardene leveres det hvert år ca. 15 000 satellitt-modem/terminaler.

Kompetansen i NERA Satcom har også blitt videreført i andre selskaper som Jotron Satcom som lager styrbare antenner for maritim satellittkommunikasjon (nå en del av Jotron) og Kongsberg Defence Communications.

Den norske bedriften Kongsberg Norspace har lenge utviklet teknologi til forskningssatellitter. Etter mange års leveranser har firmaet fått innpass i det konservative markedet for teknologi til kommersielle satellitter. I dag har Kongsberg Norspace levert komponenter til mer enn 150 satellitter bygget over hele verden. Bedriften har også vunnet en kontrakt på å levere teknologi til satellittene i Galileo-systemet, Europas nye navigasjonssystem, til en verdi av mer enn 170 millioner kroner.