Mikrogravitasjon og ISS

Den internasjonale romstasjonen (ISS) er nesten vektløs. Når den raser rundt jorden i bane opplever menneskene om bord en tilstand vi kaller mikrogravitasjon.

Her kan du selv foreta en interaktiv omvisning gjennom hele romstasjonen.

Mikrogravitasjon og vektløshet har langtidsvirkninger på både mennesker, dyr og planter, og hvis mennesker skal kunne reise langt i rommet må vi vite mer om konsekvensene av vektløsheten.

På lange ferder må astronautene produsere mat selv. Derfor er det nødvendig å lære hvordan planter oppfører seg i fravær av tyngdekraft.

Vekstkammer settes inn i en kopi av minidrivhuset på romstasjonen.Foto: Norsk Romsenter.

På romstasjonen er det et minidrivhus med en rekke plantekamre som er utviklet av Prototech i Bergen sammen med Plantebiosenteret ved NTNU i Trondheim. Her spirer det fra tid til annen norske vårskrinneblom. Alle eksperimentene i dette minidrivhuset styres fra ESAs bakkekontrollsenter som ligger ved Plantebiosenteret. Vann, næringstilgang, lys og temperatur blir styrt ved hjelp av kommandoer fra dette kontrollsenteret.

På romstasjonen kan man ikke lukke opp vinduet for å lufte. Derfor er det ekstremt viktig å holde et våkent øye med luftkvaliteten om bord. På SINTEF i Oslo har de utviklet et instrument (ANITA) som overvåker luftkvaliteten på ISS. Instrumentet ble skutt opp med romfergen sommeren 2007 og sjekket at luften ikke inneholdt gasser som er skadelige for astronautene.

Det norskutviklete instrumentet NORAIS er nok et instrument som nå sitter nå på den internasjonale romstasjonen. Det sender hjem data av skipstrafikken over hele verden.

Astronaut Randolph Bresnik fester antennen til NORAIS-mottakeren i november 2009. Foto: ESA.

Dette er første gang den europeiske romorganisasjonen ESA prøver ut mottak av AIS-signaler fra rommet, og det er Norge som leder an dette arbeidet.

Instrumentet mottar signaler fra AIS-sendere (Automatic Identification System) ombord på skip. Disse senderne er påbudt for alle havgående fartøy over 300 tonn.

AIS brukes til å spore og organisere skipstrafikken og for å forhindre kollisjoner. Å registrere skipstrafikken er også viktig for å ha oversikt over fiskeri- og andre naturressurser til havs, overvåke miljø og forurensing, og kontrollere innvandring og piratvirksomhet.

All teknologien i instrumentet som tikker inn data fra rommet er norsk. Det er levert av Kongsberg Seatex og er klargjort til oppskyting og bruk på romstasjonen av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).