Kort om jordobservasjon

Jordobservasjon er et samlebegrep på all virksomhet knyttet til innsamling av informasjon om jordas overflate eller atmosfære ved hjelp av instrumenter i satellitter.

Styrken til satellittmålinger er at de gir systematiske og relativt hyppige opptak over store områder med enhetlige metoder. Målingene bidrar til å overvåke jordas klima og miljø og å kartlegge ressursene.
Satellittdata har de siste 15 årene utviklet seg til å bli en nødvendig del av observasjonsgrunnlaget til værvarsling, havovervåking, overvåking av skogbranner og avskoging. De er grunnlag for temakart innen polarforskning og polarforvaltning og kan være til stor hjelp i katastrofesituasjoner.

Norsk Romsenter representerer Norge i de forskjellige ESA-kommiteene som fatter beslutninger om bygging av nye satellitter og bruk av de som er i bane.

I tillegg har Norsk Romsenter en viktig rolle i å veilede norske bedrifter og institutter i deres forhold til ESA. Det er også viktig for Romsenteret å stimulere til at data fra satellittene blir brukt på en samfunnsnyttig måte.

I fremtiden vil jordobservasjonssatellittene bare bli enda viktigere for å holde øye med jordas klima, miljø og ressurser.

Den europeiske romorganisasjonen ESA har en serie med jordobservasjonssatellitter som overvåker miljø og klima. Disse kalles for Earth Explorers. Tre av disse, CryoSat som måler areal og tykkelse av isen i polområdene, tyngdefeltsmåleren GOCE, og SMOS, som undersøker saltholdigheten i havoverflaten og fuktigheten i jordsmonnet på land, er allerede i full sving.

I løpet av de neste årene kommer det tre nye Earth Explorers; Swarm, som skal undersøke jordas magnetfelt, ADM-Aeolus, som skal måle vindene i atmosfæren, og EarthCARE, som skal undersøke betydningen av skydekke og aerosoler i den globale oppvarmingen. De europeiske landene samarbeider om jordobservasjon, klimaforskning og samfunnssikkerhet i Copernicus-programmet (tidligere kalt GMES). I løpet av de neste årene kommer Copernicus til å skyte opp en flåte av jordobservasjonssatellitter for permanente operasjonelle tjenester.

Disse satellittene kalles for Sentinelserien og skal blant annet holde øye med jord-, vann- og luftkvalitet, oljesøl, miljøet i polare områder, areal- og vegetasjonsendringer, langtransportert forurensning, varsle om ultrafiolett stråling og klimagasser, samt gi tjenester som kan dempe effektene av katastrofer, støtte grensekontroll og kampen mot internasjonal kriminalitet og terrorisme.

De første Sentinel-satellittene skytes opp i 2014. En ny generasjon med meteorologiske satellitter er også på vei.