Geofysisk forskning

Geofysikk er en samlebetegnelse for fagfelter som oseanografi, meteorologi, vulkanforskning, jordskjelvforskning, skredforskning, osv. Satellittmålinger brukes på mange ulike måter av forskerne innen disse fagfeltene.

I noen tilfeller kan et satellittbilde gi akkurat den informasjonen som forskeren trenger (f. eks. sjøis-areal, havoverflatetemperatur).

I andre tilfeller må satellittdataene gjennom veldig kompliserte beregninger for å gi den ønskete geofysiske informasjon. Dette gjelder spesielt for prosesser i jordas indre, hvor satellittene bare kan måle indirekte, f. eks. via tyngdefeltet eller magnetfeltet.

Her er noen eksempler:

Tyngdefeltssatellitten GOCE

GOCE er den første i en ny familie med ESA-satellitter kalt Earth Explorer.

GOCE, Gravity field and steady-state Ocean Circulation Explorer, undersøker jordas tyngdefelt. Illustrasjon: ESA

Disse satellittene lages for å studere jorda og miljøet. De skal bedre vår kunnskap og forståelse av klimaet og utviklingen som planeten vår går gjennom.  De ekstremt komplekse instrumentene i satellitten måler hele jordas tyngdefelt

For å bestemme høyden på menneskeskapte objekter, fjell, hav og is nøyaktig, må vi kjenne jordas tyngdefelt.Nøyaktige høydemålinger er nødvendig i svært mange sammenhenger, fra produksjon av kart til konstruksjonsarbeid til navigasjon.

Overvåking av klima og miljø avhenger også av høydemålinger. Vil vi vite høyden på havet, havstrømmene og grunnvannsspeilet, eller tykkelsen på is og breer, trenger vi høydemålinger.

Kryosfæren

Det norske prosjektet CryoClim holder på å utvikle en tjeneste for overvåking av kryosfæren, det vil si havis, snødekke og breer, i Norge og på Svalbard.

Tjenesten vil kombinere data fra flere ulike optiske, radar-, og meteorologiske satellitter, som Envisat, ERS 1 og 2, Radarsat 1 og 2, Landsat, Nimbus 7, DMSP-serien, NOAA sin polarbanesatellittserie POES og Metop-A

Skred

Flere fjellsider i Norge holdes under konstant overvåking fordi de kan rase ut i fjorden og skape tsunamier som kan rasere bygder og byer. Satellitter og radarinterferometri kan gi verdifull assistanse i å identifisere og kartlegge risikofylte områder.

Teknikkene som brukes i å kartlegge høyde i slike områder vil også bli viktige i overvåking av store konstruksjoner som dammer, broer og bygninger. Metodene og programvaren utviklet i Norge er blant de fremste på feltet internasjonalt.

Vulkaner

Satellitter kan bidra til å overvåke skyer med vulkansk aske og redusere risiko for flytrafikk og transport.

Norsk institutt for luftforskning (NILU) leder et ESA-prosjekt som tar sikte på å etablere en global varslingstjeneste for vulkansk aske. Denne tjenesten skal hjelpe flytrafikk og luftfartsmyndigheter over hele verden.

ESA Earth Observation

Jordobservasjon er et av de største og viktigste feltene innen ESA. Norge deltar aktivt i programmene her. ESA utvikler nye typer værsatellitter for EUMETSAT, og nye typer miljøsatellitter for Copericus-programmet i EU.

ESA’s Earth Explorers

I sin serie av Explorer-satellitter flytter ESA grensene for hva som kan måles fra rommet. Her går spissteknologi og grunnforskning hånd i hånd. Fem slike satellitter er i bane våren 2016, og flere er under bygging.