 |
| Ariane 5 på oppskytningsrampen. Foto: ESA |
Skandinavia fikk altså sin første romfarer da Christer Fuglesang deltok på STS-116 og ble med romfergen Discovery til den internasjonale romstasjonen, ISS.
Russland fortsatt i tet
Russland er fortsatt i teten når det gjelder antall oppskytninger. Hele 25 oppskytninger med russiske bæreraketter ble gjennomført i året som gikk, klart flere enn USAs 18. Kina og Japan delte tredjeplassen med seks oppskytninger hver. Europas store bærerakett Ariane-5 gjorde fem vellykkete oppskytninger fra Fransk Guyana, hver gang med to store kommunikasjonssatellitter ombord. Også flere vest-europeiske satellitter ble skutt opp med russiske raketter i 2006, deriblant den viktige værsatellitten MetOp-A, og Tysklands første radarsatellitt, SAR-Lupe.På militær sektor var det så utvilsomt Nord-Korea som var i fokus – først med oppskytning av en rekke ballistiske raketter på USAs nasjonaldag 4. juli, etterfulgt av en underjordisk atomprøvesprengning i oktober. Nord-Koreas rakett- og atomvåpenprogram er en av hovedgrunnene til at USA går videre med utviklingen av sitt forsvarssystem ”Missile Defense” mot ballistiske raketter. Flere avskjæringsraketter er nå utplassert i USA.
NASAs månesatsing i gang
En annen viktig rakett-begivenhet i 2006 var NASAs beslutning om å sette ut kontrakter til to ganske nye firmaer for utvikling av kommersielle bæreraketter for transport til og fra den internasjonale romstasjonen. Det gjenstår å se om disse pionerene vil lykkes teknisk og i å senke kostnadene ved oppskytninger for NASA.Mest interesse knytter det seg imidlertid til de nye store bærerakettene som NASA selv har startet å utvikle for å kunne sende folk og utstyr til månen og senere til Mars. Raketten som skal løfte astronautene ble sommeren 2006 døpt "Ares-1", mens kjemperaketten som skal løfte månelandingsfartøy og bygningsmoduler til månen, fikk navnet "Ares-5".
Også fra Norge ble det skutt opp raketter i 2006, om enn ikke helt opp til bane rundt jorda. Andøya Rakettskytefelt hadde i september to vellykkete oppskytninger av forskningsraketter til 130 km høyde for studier av atmosfæren i nord.
Et skår i gleden var at den helt nye raketten HotPay-1, utviklet med EU-støtte, feilet på sin jomfrutur fra Andøya i juli. Redesign av denne rakett-typen pågår fortsatt. Også norske studenter ble rammet av et av de få uhellene i 2006, da en russisk bærerakett med mange små satellitter ombord (deriblant norske "Rudolf") eksploderte under oppskytning fra Kasakhstan 26 juli.
Hva har vi i vente for 2007?
En viktig begivenhet vil komme i juli når Ariane 5 skal sende opp den europeiske ”romlastebilen” ATV på dens første ferd til romstasjonen. Og i oktober skal den amerikanske romfergen frakte opp en stor europeisk lab-modul til romstasjonen. Med dette vil de vitenskapelige aktivitetene om bord i romstasjonen øke kraftig.For Norge vil oppskytningen av kanadiske Radarsat-2 i april-mai bli spesielt viktig. Denne satellitten er svært godt egnet til is- og havovervåkning, og det er inngått avtaler om norsk bruk av satellitten fram til 2012. Når det gjelder kommersielt tilgjengelige satellittbilder, vil det bli sendt opp nye satellitter som kan vise detaljer ned til ca en halv meter i løpet av 2007.
Kontaktperson
Terje Wahl, Avdelingsdirektør forskning og jordobservasjon, Norsk RomsenterTelefon 22 51 18 15 / 90 12 48 50
