Norske satellitter

Norske AIS-satellitter holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann. Det gjør satellitten ved å fange opp Automatic Identification Signals (AIS), som forteller om et skips posisjon, fart og retning.

Den norske satellitten AISSat-1 i bane. Illustrasjon: NRS/FFI/NASA/Nyhetsgrafikk.no

AIS er et system som skal forhindre kollisjon mellom skip, og alle fartøy over 300 bruttotonn er pålagt å ha systemet om bord. Den norske AISSat-1 var den første satellitten til å detektere AIS i sann tid fra polar bane.

Satellitten ble skutt opp 12. juli 2010 fra India. AISSat-1 er bare 6 kilo tung og 20 x 20 x 20 centimeter stor.

Den var først og fremst ment som en teknologitest for å vise at det var mulig å utføre AIS fra rommet, men satellitten har gjort en så bra jobb at den også har fungert som en operasjonell satellitt. Nå, lenge etter sin beregnede levetid, begynner instrumentene imidlertid å skrante.

De gode erfaringene med AISSat-1 førte til bygging av en tvilling, AISSat-2, som ble skutt opp 8. juli 2014. AISSst-3 skal etter planen i bane i mai eller juni i 2016.

Resultatet av en idédugnad

AISSat-konseptet oppstod under en idédugnad våren 2005 der Norsk Romsenter inviterte norske forskere til å foreslå innholdet i en liten nasjonal satellitt.

Loading...

På det tidspunktet hadde den teknologiske utviklingen nådd et punkt der selv veldig små satellitter kunne gjøre nyttige oppgaver.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hadde hatt to forprosjekter på små satellitter, men de hadde ikke blitt realisert. I tillegg var to veldig små norske studentsatellitter også under bygging.

Det hadde også blitt gjort grundige analyser av signalmiljøet til AIS-frekvensen rundt om på kloden. De tydet på at rombasert AIS ville fungere bra, spesielt i nordområdene.

Siden begge studentsatellittene hadde AIS-mottaker ombord, var det kjent at et AIS-instrument kunne gjøres lite nok til å settes på en liten satellitt, og FFIs forslag om å lage en AIS-satellitt valgt som prosjekt.

En del av nordområdesatsingen

I denne perioden arbeidet den norske regjeringen med en satsing på nordområdene. Etter hvert ble AISSat-prosjektet en del av denne nordområdesatsingen.

Prosjektet ble realisert som et samarbeid mellom tre etater; Norsk Romsenter, Kystverket, og FFI, samt to norske bedrifter; Kongsberg Seatex og KSAT. Selve satellittplattformen ble kjøpt fra Canada.

Kystverket og andre etater bruker AIS dataene for en rekke formål; innen fiskerioppsyn, miljøkriminalitet (oljesøl), kartlegging av trafikken i Arktis, støtte til anti-piratoperasjoner utenfor Afrikas kyst, og oppsyn med skipsaktivitet i farvann der Norge har interesser.

AISSat-3 og Norsat-1

AISSat-3 bygger på de to foregående satellittene og en videreutviklet AIS-mottaker om bord. For satellitten Norsat-1 tas ytterligere et teknologisk steg med en ny AIS-mottaker og med to antenner. AISSat-3 er ikke en eksperiment-satellitt, men ment for operativ bruk. Norsat-1 er en eksperiment-satellitt som i tillegg til AIS vil ha to vitenskapelige nyttelaster om bord. 

Norsat-1 skal skytes opp en gang i 2016. Nok en nasjonal satellitt, Norsat-2 skal etter planen opp i rommet i første kvartal 2017.

Den planlagte norske satellitten Norsat-1. Illustrasjon: T. Abrahamsen

Studentsatellittene

I tillegg til de "offisielle" satellittene, har flere norske studentsatellitter blitt bygget.

De to første studentsatellittene var såkalte Cube-satellitter på bare 1 kilo. De kom dessverre aldri ordentlig i bane, men er likevel vurdert som meget vellykkete utdanningsprosjekter. I dag teller studentsatellittprogrammet tre satellitter.

Telenor-satellittene

Det norske selskapet Telenor har i mange år eid og operert kommunikasjonssatellitter i geostasjonær bane. Disse satellittene har fått navnet Thor. Thor 7 ble skutt opp 19. april 2015.

I tillegg til Telenors ordinære kommersielle satellittjenester innen tv, radio, internett og telefoni, vil Thor 7 også gi bredbåndssamband til den norske Troll-stasjonen i Antarktis.

Infrastruktur oppe og nede

Satellitter er infrastruktur i rommet, men er også avhengig av mottakerstasjoner og kontrollsentre på bakken.

Foreløpig er det bare en bakkestasjon for AISSat-1, men det vil bli vurdert etter hvert om det skal leses ned AIS-data fra satellitt flere steder.

Flere av utdanningsinstitusjonene som har laget studentsatellitter vil også ha egne antenner for å kommunisere med sin satellitt.

Telenor har stasjoner både i og utenfor Norge for posisjonering, kontroll, opplink og nedlink for sine kommunikasjonssatellitter.