Det nyttige rommet

Raketter, astronauter og fjernstyrte Mars-roboter er vanlige assosiasjoner når praten går om hva det vil si å jobbe innen rom. Folk ser for seg astronauter i hvite romdrakter på oppdrag i rommet. Avanserte romteleskop som fanger stråling fra universets begynnelse. Jakten på livstegn fra andre livsformer møysommelig samlet inn av kjempeantenner plassert på eksotiske høysletter.

En annen del av romvirksomheten, den som kanskje betyr mest i folks hverdag, er mindre spektakulær. Den dreier seg om satellitter som leverer alt fra navigasjonstjenester til informasjon om saltholdigheten i verdenshavene. Om industri som tyner grensene for hva som er teknologisk mulig. Om finansielle utfordringer og samarbeid over landegrensene.

Samfunnskritisk

Selv om den fremstår som mindre spektakulær, er det denne formen for romvirksomhet som har størst betydning for samfunnsdrift og daglige gjøremål. Hvis satellittene skulle svikte, faller store deler av samfunnsdriften sammen. Værvarsling, TV-overføringer, minibankuttak, taxibestillinger, redningsoppdrag – alt er basert på signaler som går via satellitter.

Illustrasjon av Galileo Full Operational Capability-satelliter i bane - den neste gruppen av europeiske navigasjonssatellitter som blir skutt opp. Norge har vært med å utvikle systemet gjennom medlemskapet i ESA. Ill.: ESA.

Rombasert infrastruktur er blitt en usynlig, men uunnværlig del av hverdagen, og betydningen av en velfungerende romsatsing vil bare øke i årene som kommer.

Rettesnoren for norsk romvirksomhet har i alle år vært å satse på rommets nytteeffekt framfor det rent spektakulære.

Effekten av Norges medlemsskap i ESA har gitt både arbeidsplasser, lønnsomhet og en forvaltning som ligger langt fremme i utnyttelsen av rombasert infrastruktur.

Norsk Romsenters visjon er: "Norge skal være det landet i verden som har størst nytte av rommet". ESA-medlemskapet er det viktigste virkemiddelet for å oppfylle den nasjonale visjonen.

I 2015 forvalter Romsenteret totalt 536 millioner kroner til internasjonal romvirksomhet fordelt på 186 millioner i ESA-kontingent og 350 millioner i frivillige ESA-program og andre internasjonale avtaler. ESA-kontingenten går til vitenskapsprogrammet og drift av romorganisasjonen. De frivillige programmene er valgt ut fra hvilke områder Norsk Romsenter anslår at norske bedrifter, forskningsmiljøer og forvaltning vil ha størst nytte eller mulighet for å hevde seg. Ellers bidro Norge over Romsenterets budsjett med 224 millioner kroner til utviklingen av EUs satellittnavigasjonsprogram Galileo.

Støtter næringslivet

I tillegg disponerer Romsenteret nasjonale følgemidler (økonomisk støtte) som brukes for å posisjonere miljøene for senere kontrakter med ESA. Både ESA- satsingen og følgemidlene gir ringvirkninger i form av ekstra omsetning for rombedriftene, noe beregningene av ringvirkningsfaktoren viser.

Norge er et av svært få land som beregner effekten av statlig romsatsing. I OECD-rapporten "The Space Economy at a Glance 2011" kom den norske ringvirkningsfaktoren på 4,7 i 2009 godt ut sammenlignet med den danske (3,7), den britiske (1,9) og den belgiske (1,7). Ringvirkningene av amerikansk og norsk romsatsing ligger på omtrent samme nivå.