Det er 18 år siden ESA sist ønsket nye astronauter. Den gangen søkte svenske Christer Fuglesang og norske Gaute Einevoll. Fuglesang kom helt frem og ble sendt opp i rommet i desember 2006. Einevoll var blant de 20 utvalgte, men måtte gi tapt under den aller siste utvelgelsen.
 |
| Gaute Einevoll (t.v) var norsk kandidat ved det forrige uttaket for 18 år siden. Til tross for at de var konkurrenter, ble Einevoll og svenske Christer Fuglesang gode venner. |
Mandag 19. mai kan alle interesserte nordmenn igjen søke om å bli en del av astronautkorpset til den europeiske romorganisasjonen
ESA. I dag var både Fuglesang og Einevoll på besøk hos Norsk Romsenter i Oslo for å snakke med norsk presse.
Fuglesang hadde spesielt ett råd til nordmenn som vurderer å prøve seg. Selv om det er noen uker frem til 19. mai, ikke vent
med å starte forberedelsene. ESAs søknadsvindu er bare åpent i fire uker.
- Sett i gang umiddelbart. Jeg brukte 40 arbeidstimer på å forberede min søknad, sier han.
Det første en søker må gjøre er å skaffe seg det samme medisinske sertifikatet som private flygere må ha. Dette kalles JAR-FCL
3, Class 2. Et pdf-doument av dette sertifikatet må lastes opp på ESAs nettsider på samme sted som du fyller inn selve søknaden.
Her er en liste over godkjente norske flyleger som kan utstede dette sertifikatet.
Her kan du søke om å bli astronaut
ESA-representanten Horst Schaarschmidt fortalte at alle som søker må ha dette klart for i det hele tatt å komme i betraktning.
De som kommer gjennom første uttagning vil gjennomgå to psykologiske tester før de gjennomfører nok en medisinsk evaluering.
Ifølge Schaarschmidt er denne evalueringen meget omfattende og intensiv.
 |
| ESAs Horst Schaarschmidt forklarte gangen i søkdnadsprosessen. |
- Denne testingen er meget viktig. Vi prøver å finne ut om det er noen risiko for at kandidatene vil utvikle sykdommer over
tid. Alle de 33 vi valgte ut ved tidligere uttak har fremdeles fremragende helse, sier han.
Schaarschmidt ber derfor mulige kandidater om å tenke etter om de har god nok helse før de eventuelt søker.
Han mener likevel at ESA ikke leter etter helter og supermennesker.
- Noen ganger skal de være ledere, andre ganger skal de ledes. En slik situasjon kan forandres i løpet av timer.
Den medisinske evalueringen er muligens enda viktigere ved dette astronaututtaket fordi det er en reell sjanse for at fremtidens
astronauter vil tilbringe mer tid i rommet. Christer Fuglesang håper for eksempel at astronauter fra ESA kan være med å bidra
i USAs nye satsning på å sende mennesker til månen. På litt kortere sikt, er det mulig at ESA selv sender folk opp i rommet.
For Fuglesang var det naturligvis størst å faktisk få reise med romferga, men å være astronaut innebærer langt mer.
- Man får være med i prosjektene på første rad, får jobbe i kontrollsentrene og være med på nye eksperimenter. Det er også
viktig å være en romambassadør, sier han.
De heldige søkerne som blir tatt ut, reiser til romsenteret i Köln for grunnutdanningen. Den varer i ett til to år. Kandidatene
får lære seg å fly og å dykke. De må lære seg russisk siden den internasjonale romstasjonen i praksis er tospråklig. Videre
utdanning kan finne sted i Houston i Texas, i den russiske stjernebyen nord for Moskva, i Canada og Japan.
 |
| Administrerende direktør Bo Nyborg Andersen ved Norsk Romsenter og ESA-astronaut Christer Fuglesang i samtale før pressekonferansen. |
Selv om man ikke blir tatt ut til slutt, er det en spennende prosess å være med på, ifølge Gaute Einevoll. Han er i dag professor i fysikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.- Det var en veldig gøy opplevelse, selv om jeg ikke kom med. Jeg fikk være med på utrolig mye interessant, sier han.
Fuglesang håper en skandinav blir valgt ut også denne gang.
- Både Danmark og Norge ligger bedre an enn Sverige nå, sier han med et smil.
Mange har meninger om bemannede romferder. Det finnes en rekke argumenter for og i mot, men det er ett argument til fordel
for å ha mennesker i rommet som er vanskelig å motbevise, ifølge administrerende direktør ved Norsk Romsenter, Bo Nyborg Andersen,
- Fordi verdensrommet er der. Det er det fundamentale argumentet. Mennesket skal og vil utforske, det er udiskutabelt, sier han.
Les mer om Christer Fuglesang i rommet:
