 |
| Målinger av havnivået i Arktis viser ansamlingen av ferskvann i vest (gult og oransje). Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: CPOM/UCL/ESA/Planetary Visions |
I et område i det vestlige Arktis har det samlet seg opp så mye ferskvann at havnivået der har hevet seg med 15 centimeter siden 2002.
I løpet av de siste 15 årene har mengden ferskvann i området økt med 8000 kubikkilometer. Det representerer 10 prosent av alt ferskvannet som finnes i Arktis.
Ferskvannet holdes i området av havsirkulasjonsmønsteret i Arktis. Men endrer vindene seg, kan denne ansamlingen av ferskvann bli fraktet sørover til Grønlandshavet og videre inn i Nord-Atlanteren.
Det kan i sin tur påvirke strømningsmønsteret i Nord-Atlanteren og føre til temperaturendringer i Norge og Europa.
Data fra jordobservasjonssatellitter
Det er forskere ved Centre for Polar Observation and Modelling (CPOM) ved University College London og det britiske National Oceanography Centre som står bak den nye studien.
 |
| Den europeiske jordobservasjonssatellitten Envisat gir uvurdelig informasjon om klima og miljø på jorda. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: ESA |
Forskerne brukte data over havnivået i det vestlige Arktis, målt av de europeiske jordobservasjonssatellittene ERS-2 og Envisat fra 1995 til 2010.
- Sjøisen i Arktis danner en barriere mellom havet og atmosfæren, men når isdekket endrer seg, forandres også effekten som vinden har på havet, sier Katherine Giles, forsker ved CPOM og leder av undersøkelsen.
Neste skritt blir å undersøke hvilken betydning endringene i isdekket har for vinden og havstrømmene i Arktis.
Vil ta lang tid å endre Golfstrømmen
Kan den store ansamlingen av ferskvann i Arktis føre til at Golfstrømmen endrer seg?
- Spesielle tilstander i vindfeltet i stor skala kan drive unormalt mye sjøis og ferskvann ut av Arktis, og dette kan kompenseres av økt innstrømming av varmere og saltere vann fra forlengelsen av Golfstrømmen som går inn i Norskehavet og nordover mot Arktis, sier Johnny A. Johannessen, visedirektør ved Nansensenteret i Bergen.
 |
| I 2011 smeltet så mye av isen i Arktis at både nordøst- og nordvestpassasjen var åpen. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: NERSC |
En nylig doktorgradsstudie utført av Iselin Medhaug ved Geofysisk Institutt og Bjerknes-senteret ved Universitetet i Bergen har simulert en slik koplet effekt i en havmodell.
- Men det kan ta lang tid, fra flere år til tiår, å flytte slike store ferskvannsansamlinger fra Arktis til midlere breddegrader i Atlanterhavet, sier Johannessen.
Norsk forskning på ferskvannet i Arktis
Nansensenteret har flere forskningsprosjekter som direkte og indirekte studerer havsirkulasjon og vannstand i de nordlige havområdene og i Arktis.
Endringer i mengden ferskvann er sentralt i flere av disse studiene, blant annet i EU-prosjektet MONARCH-A, som Johannessen koordinerer.
 |
| I 2011 var utbredelsen av is i Arktis ikke mindre enn i rekordåret 2007, men volumet av is var mindre enn noen gang tidligere målt. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: NERSC |
Det er også en viktig del i de to ESA-prosjektene IGOCE og SIOS, som Johannessen leder, og som mottar støtte fra Norsk Romsenter.
I tillegg leder Ola M. Johannessen, grunnlegger og direktør av Nansenteret, et prosjekt som studerer endringer av Grønlandsisen. Disse forbindes med forandringer i avrenning av ferskvann til havområdene rundt.
Jordobservasjon for miljø og sikkerhet
Programmet GMES koordinerer jordobservasjonssatellitter i Europa. I løpet av de neste årene vil flere satellitter som skal overvåke jordas klima og miljø bli skutt opp innenfor GMES.
- To av satellittene som skal holde øye med havet og sjøisen i Arktis er Sentinel 3 og Sentinel 1, sier Dag Anders Moldestad, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
 |
| Hva skjer med ferskvannet som dannes når mer og mer av isen i Arktis smelter? Det prøver forskerne å finne ut. Klikk på bildet for større versjon. Foto: J.Box/ESA |
Sentinel 3-satellittene skal blant annet måle overflatetemperatur, havnivå, og bølgehøyde. Sentinel 1 vil kartlegge utbredelse og drift av sjøis, samt undersøke bølger, vind og strøm. Begge satellittene vil gi viktig kunnskap om sirkulasjonen i havet.
Sentinel 1 har planlagt oppskyting i mai 2013, mens Sentinel 3 har oppskytingsdato i oktober 2013.
Du kan lese mer om forskningen på isen i Arktis her:
Hva så satellittene i 2011?, Tynnere og mindre is i Arktis
Kontakt
Dag Anders Moldestad – seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter
– 22 51 18 09 / 913 28 273
Johnny Johannessen – visedirektør ved Nansenteret – johnny.johannessen @ nersc.no
