Vellykket oppskyting for europeisk Mars-sonde

ExoMars2016 skal undersøke metanet i Mars' atmosfære, teste ny teknologi for landinger og sørge for kommunikasjon med senere ferder.

Oppskytingen fant sted mandag 14. mars 2016, klokken 10.31 norsk tid, fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan. Ferden gikk med en russisk Proton-bærerakett.  

De første signalene fra romsonden ble mottatt i kontrollrommet i Darmstadt i Tyskland sent samme kveld.

ExoMars2016 vil nå ta flere runder rundt jorda for å få opp farten skikkelig for den 500 millioner kilometer lange ferden. Ankomst er beregnet til 16. oktober i år.

Mars-sonde med norsk teknologi

- At ser ut til å ha gått bra med ExoMars2016, og det er vi glad for, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for anvendelser ved Norsk Romsenter.

Da romsonden var kommet trygt ut i bane, foldet solcellepanelene seg ut. De styres av elektronikk fra Kongsberg Defence & Aerospace.

ExoMars2016 med banesonden Trace Gas Orbiter og landingsmodulen Schiaparelli ble skutt opp 14. mars 2016 fra Bajkonur i Kasakhstan. Foto: ESA/S. Corvaja

ExoMars2016 har tre hovedfunksjoner. Banesonden Trace Gas Orbiter (TGO) skal fjernmåle atmosfæren, som for det meste består av karbondioksid, men også flere sporgasser, deriblant organiske forbindelser som metan.

Forskerne er spesielt interessert i metanet. Kanskje skyldes metanet mikrobiologisk aktivitet som varierer med temperatur og årstider, eller er et tegn på geologisk aktivitet. Begge deler kan bety at Mars ikke er fullt så død som antatt.

- TGO skal også tjene som kommunikasjonsrelé for det neste stadiet i ExoMars-prosjektet og for senere Mars-ferder, både fra ESA og NASA, sier Wahl.

Stabil og jevn kommunikasjon er nødvendig for rovere og andre romfartøy på overflaten av Mars. TGO har høyoppløselig kamera for å kunne lokalisere kilder til metan og blant annet se etter flytende vann i skråningene på Mars fra en høyde cirka 400 kilometer over vår røde naboplanet.

Lander på slette med spor etter vann

Banesonden TGO har i tillegg med seg landingsmodulen Schiaparelli. Den skal teste ny teknologi for å lande rovere på Mars. For det er ikke lett å plassere et romfartøy på overflaten av vår røde naboplanet. Rundt halvparten av landingene har mislyktes.

Schiaparelli vil bruke varmeskjold, fallskjerm og til slutt rakettmotorer for til slutt å sveve over overflaten. Så vil den lande ved hjelp av sitt spesialbygde underlag.

Slik skal Schiaparelli, ExoMars 2016 sin testmodul for roverlanding, lande i Oxia Planum på vår røde naboplanet. Grafikk: ESA/ATG medialab

På sin ferd mot overflaten vil Schiaparelli også måle temperatur, vindhastighet, vindretning, lufttrykk og ledningsevne i atmosfæren, og fortsette disse målingene på bakken. Selve landingen vil finne sted 19. oktober 2016 og ta mindre enn seks minutter.

Landingen skjer i Oxia Planum, et sletteområde nær Mars' ekvator. Her finnes geologiske formasjoner som kan være dannet av eller i vann og som forskerne derfor ønsker å undersøke for spor av liv. Det er også her neste stadium av romprosjektet, roveren ExoMars2018, skal lande.

Stephanie Werner, professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo, var med på å ta ut landingsstedet for ExoMars-roveren.

Roveren har også georadaren WISDOM fra Forsvarets forskningsinstitutt for å kunne se etter vann og liv under overflaten. Finner ExoMars2018 noe der som er verdt å undersøke, kan den ta prøver ned til 2 meters dybde. Det har ikke noen annen Mars-rover gjort før.

Til månen eller Mars?

Dermed er ExoMars-prosjektet et steg på den lange veien mot en bemannet romferd til Mars.

Enda lenger inn i fremtiden skal prøver fra Mars skytes opp tilbake til jorda.

Det er viktig steg mot en bemannet romferd. For skal mennesker lande på vår røde naboplanet må de også kunne komme seg trygt hjem igjen.

 

Men kanskje må romorganisasjonenes forberedelser til den store Mars-ferden gå via månen først. Veien videre bestemmes blant annet av USAs neste president og ESAs ministerkonferanse i 2019.

- Vårt ønske er at romfartsorganisasjonene blir enige om det nye store prosjektet etter romstasjonen og at dette er solid forankret i globalt samarbeid, avslutter Wahl.

ExoMars er et samarbeidsprosjekt mellom den russiske og den europeiske romorganisasjonen.

Kontakt

Terje Wahl - Avdelingsdirektør for anvendelser - Norsk Romsenter - 22 51 18 15