Spektakulær avslutning ved komet

Den europeiske romsonden Rosetta avsluttet to års forskning ved kometen 67P ved å lande på overflaten. De siste bildene ble tatt bare 20 meter fra kometen.

Etter to år med forskning i bane rundt kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko, blant annet for å finne ut om kometer brakte vann og liv til jorda, var kometsonden Rosetta tom for drivstoff.

Dermed bestemte den europeiske romorganisasjonen ESA at Rosetta skulle gå inn for landing på kometen fredag 30. september 2016, for å gjøre målinger så nær overflaten som mulig.

Overflaten av kometen 67P sett under Rosettas landing. Her er Rosetta 5,7 kilometer fra overflaten av kometen. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA

Rosetta foretok målinger og tok bilder hele veien ned, som forskerne ved kontrollrommet i Darmstadt i Tyskland og publikum kunne følge med på. Landingen ble strømmet live på nettet. Du kan se bildene her.

Siden både Rosetta og 67P befinner seg nesten ute ved Jupiters bane, mer enn 700 millioner kilometer fra jorda, tar kommunikasjonen cirka 40 minutter hver vei.

Dermed måtte alle kommandoer og manøvrer forhåndsprogrammeres og sendes til kometsonden før landingen begynte.

Likevel ble det aller siste bildet tatt bare 20 meter fra kometens overflate. Det var akkurat nok tid til å sende et sterkt komprimert bilde til jorda før Rosetta krasjlandet og romsonden sluttet å virke.

Klokken 13.19 norsk tid den 30. september kom det siste signalet fra Rosetta.

Både spektakulært og vitenskapelig nyttig

- Dette var en teknisk imponerende avslutning som viser hvilken enestående evne ESA har hatt til å manøvrere Rosetta langt der ute ved kometen, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter.

Wahl synes ESA gjorde mye ut av Rosettas siste reis og at den tydelig var svært godt planlagt, med mye erfaring i å fly rundt kometen.

 

- Her klarte ESA å kombinere det vitenskapelig nyttige med det spektakulære, som de også har gjort under hele kometferden, og klart å formidle gjennom ulike typer media, samt film og musikk, sier Wahl.

Dermed har Rosettas arbeid ved 67P fått et mye større mediefokus enn det ESAs romferder vanligvis får.

Bare begynnelsen på resultatene fra Rosetta

Rosettas baner rundt 67P har hele tiden vært en avveining mellom hvor nær romsonden kunne gå for å få best mulige målinger og hvor risikabelt det var på grunn av gass og støv som fyker ut av kometen.

Det siste bildet som Rosetta tok under landingen på kometen 67P fredag 30. september 2016. Bildet ble tatt bare 20 meter fra overflaten. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA

Men under landingen kunne ESA legge alle slike begrensninger til side.

Wahl forventer at det vil komme et sett med vitenskapelige publikasjoner fra landingen alene og de unike målingene som ble gjort da. Spesielt gjelder det forholdene rundt det 130 meter brede hullet som Rosetta landet nær.

- Landingsstedet var faglig godt begrunnet og kan avsløre mye om de geologiske forholdene både på og under overflaten av kometen, sier Wahl.

Forskerne har så mye data fra Rosettas to år i bane rundt 67P at det vil ta år å analysere dem. Dermed vil det komme flere nyheter fra Rosetta også i årene fremover.

Nye romsonder til Merkur, Mars og Jupiter

Den neste store landingen for ESA skjer allerede 19. oktober 2016. Da lander Schiaparelli på Mars for å teste en ny landingsplattform som skal sette tunge nyttelaster trygt på vår røde naboplanet.

ESA har forlengst startet på nye langferder. Romsonden Bepi-Colombo skal til solsystemets innerste planet, Merkur, i 2018. Juice skal utforske Jupiter og dens store måner.

 

En romsonde som skal til en asteroide er også under planlegging.

Lange romferder trenger langsiktig finansiering

- Når ESA beslutter hva slags romprosjekter de skal satse på, må de velge mellom romsonder som skal gå nær jorda og som vil gi resultater bare noen måneder etter oppskyting, mot romferder som krever mange år på å komme frem, sier Wahl.

For slike romferder, som Huygens som landet på Titan i 2004, Rosetta som gikk inn i bane rundt kometen 67P i 2014, og Juice som vil være fremme ved Jupiter i 2030, krever gjerne en reise gjennom solsystemet på 10 år eller mer.

Med så lange tidsperspektiver må forskerne og romorganisasjonene sørge for at kunnskapen om ferden bringes videre til yngre forskere og eksperter som kan overta når romsonden er fremme ved målet.

- Men også bevilgningsmyndighetene må tenke langsiktig slik at den nødvendige finansieringen og vitenskapelige infrastrukturen er på plass når dataene fra denne typen ferder omsider kommer, sier Wahl.

Kontakt

Terje Wahl - Avdelingsdirektør for anvendelser - Norsk Romsenter - 22 51 18 15