Ny europeisk sonde i bane rundt Mars

Romsonden ExoMars Trace Gas Orbiter har gått inn i bane rundt vår røde naboplanet for å lete etter metan og andre spor av liv.

Presis klokken 15.05 norsk tid onsdag 19. oktober 2016 fyrte ExoMars Trace Gas Orbiter (TGO) rakettmotorene sine i nøyaktig 139 minutter. Det bremset romsonden nok til at den ble fanget opp av tyngdefeltet til Mars og gikk inn i bane rundt planeten.

TGO skal forske på sporgasser i atmosfæren. Spesielt er det metan, som den europeiske romsonden Mars Express har funnet i atmosfæren på Mars tidligere, som skal måles og spores tilbake til sin kilde.

For metanet kan bety at vår røde naboplanet fortsatt har en eller annen form for biologisk liv, eller geologisk aktivitet nær overflaten. Begge deler vil nærmest revolusjonere vår kunnskap om Mars.

TGO skal også fotografere overflaten nøye for å lage et nytt kart over vår røde naboplanet og se etter spor av rennende vann. Romsonden skal også fungere som kommunikasjonsrelé for rovere og andre romfartøy nede på overflaten.

Eksperimentell landingsmodul

TGO er en del av det russisk-europeiske samarbeidsprosjektet ExoMars 2016. Den andre delen av ExoMars 2016 er den eksperimentelle landingsmodulen Schiaparelli, som skal teste ny teknologi for å lande tunge nyttelaster på Mars.

Klokken 16.42 norsk tid onsdag 19. oktober 2016 suste Schiaparelli inn i Mars' atmosfære med en fart på cirka 21 000 kilometer i timen. I Mars-atmosfæren steg temperaturen opp til 1500 grader Celsius rundt Schiaparelli, som var beskyttet av et tykt varmeskjold.

Vel nede i cirka 11 000 kilometers høyde var farten på "bare" 1700 kilometer i timen. Da skjøt Schiaparelli ut sin 12 meter store fallskjerm, av liknende type som ESAs romsonde Huygens landet med på Titan med i 2005.

 

I rundt 3 kilometers høyde var Schiaparelli kommet ned i en fart på 320 kilometer i timen. Da var det på tide å kvitte seg med det tunge varmeskjoldet.

Litt over en kilometer fra bakken frigjorde Schiaparelli seg fra fallskjermen sin og startet rakettmotorene som skulle sørge for at den 577 kilo tunge landingsmodulen til slutt skulle sveve bare 2 meter over bakken.

Deretter skulle Schiaparelli kutte rakettmotorene og falle, dempet av sitt eget underlag, ned på flodsletten Meridiani Planum ved ekvator på Mars.

Landingsforsøket

Signalene fra Schiaparelli viser at den fungerte bra gjennom hele oppbremsingen i atmosfæren på vår røde naboplanet.

Den eksperimentelle landingsmodulen skjøt ut fallskjermen sin, kvittet seg med varmeskjoldet, og startet rakettmotorene som den skulle under landingen.

Dataene så langt viser at motorene brant i 3-4 sekunder, som er kortere enn forventet. Etter dette ble det stille fra Schiaparelli, 50 sekunder før den planlagte landingen.

Hva som skjedde i løpet av dette tidsrommet, er uklart. ESAs ingeniører jobber med å analysere de 600 MB data som sonden sendte til Trace Gas Orbiter i løpet av den seks minutter lange ferden ned mot Mars.

Andrea Accomazzi, operasjonsleder for ExoMars 2016, er sikker på at de i løpet av kort tid vil har en god oversikt over hva som skjedde med Schiaparelli på slutten av landingsforsøket.

NASA vil prøve å bruke sine Mars-sonder til å ta bildet av landingsstedet så raskt som mulig i håp om å oppdage Schiaparelli.

En suksess for ExoMars 2016

Som teknologitest er Schiaparelli vellykket. Dataene fra landingsferden fra den startet og helt fram til rakettmotorene stoppet, er overført til Trace Gas Orbiter. De vil bli analysert av flere team i tiden fremover.

Trace Gas Orbiter er i bane og vil gjøre en viktig jobb i kartleggingen av metan og andre sporgasser i atmosfæren på Mars. Dette kan være med på å avklare om det er biologisk eller geologisk aktivitet som pumper metan ut i atmosfæren på planeten.

 

- Selv om vi ennå ikke vet alt om den eksperimentelle delen, er hoveddelen av ExoMars 2016 definitivt en suksess, sier Bo Andersen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter, som overvar romhendelsen ved ESAs senter i Tyskland.