Norge bidrar til europeisk værvarsel for rommet

Fra 2013 blir Kartverket en viktig bidragsyter til ESAs romværvarsling. Dårlig romvær kan slå ut satellitter, samt elektronikk og strømnett på bakken.

Den europeiske romorganisasjonen ESAs program Space Situational Awareness (SSA) fokuserer spesielt på asteroider, romsøppel, og romvær.

Romværet oppstår på grunn av samspillet mellom solvinden, strømmen av partikler og energi som sola hele tiden sender ut, og jordas magnetfelt og ionosfære.

Stormer på sola gir dårlig romvær, som igjen kan påvirke funksjonen til satellitter og andre rominstallasjoner i bane, og elektriske og elektroniske systemer på bakken.

Som oftest ser vi romværet som geomagnetiske stormer og nordlys over nordområdene. Men under spesielt kraftige solstormer, kan det oppstå nordlys over hele jorda.

Lang tradisjon for forskning på nordlys og romvær

Norge har en lang tradisjon for forskning på nordlys og romvær, ikke minst fordi vi ligger perfekt til for både nordlys og geomagnetiske stormer.

Nå skal Norges ekspertise på romvær styrke romværstjenestene i ESAs SSA-program.

Fra begynnelsen av 2013 vil Kartverket som holder til på Hønesfoss, levere værdata fra ionosfæren til ESAs Senter for romvær.

Disse dataene kommer fra et nettverk av bakkesensorer i Arktis og vil forbedre romværvarslingen for hele Europa.

- Arbeidet som gjøres av Kartverket i Norge utfyller perfekt romværsaktivitetene som vi allerede har sammen med den tyske romorganisasjonen DLR og Nasjonalobservatoriet i Aten, sier Juha-Pekka Luntama, leder for romværsforskning ved ESAs SSA-kontor.

Ifølge Luntama får SSA nå økt dekningen av de værtjenestene for ionosfæren som finnes innenfor programmets rammeverk.

- Ettersom transport, ressursutnyttelse og andre menneskelige aktiviteter øker i Arktis vil romværstjenester som den SSA leverer bare bli mer og mer viktig, sier Luntama.

Holder også øye med ionosfæren

Ionosfæren strekker seg fra 90 til 1000 kilometer over jordas overflate og påvirker sterkt radiokommunikasjonen mellom jorda og satellitter, samt andre installasjoner i rommet.

Dermed kan forstyrrelser i ionosfæren gi problemer innen telekommunikasjon og satellittnavigasjon, som det amerikanske GPS-systemet og det nye europeiske Galileo-systemet.

- Kartverket har en forskergruppe som er svært sterk innen satellittgeodesi og som har et stort nettverk av bakkesensorer for måling av forholdene i ionosfæren, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter og Norges representant i SSA-programmet.

Med de nye ionosfæriske værtjenestene blir Kartverket den andre norske institusjonen som leverer data til ESAs SSA-program.

Tromsø geofysiske observatorium (TGO) er allerede sterkt involvert som koordinator for ESAs Geomagnetic Conditions Expert Service Centre (ESC).

Disse tjenestene sørger for informasjon om status og eventuelle forstyrrelser i jordas magnetfelt og er basert på data fra sensorer i Norge og Danmark.

Du kan lese mer om ESAs program for romsikkerhet og forskningen på romværet her:

Rakettsuksess i nordlyset, Internasjonal konferanse om romvær i Oslo

Kartverkets tjeneste seSolstorm viser ionosfæreforstyrrelser over Skandinavia.

Bildene kan brukes fritt om de blir kreditert. Klikk for større versjon.