Miljøsatellitt får tvilling

Sentinel-1A, som holder øye med blant annet skipstrafikk, havis og havområder for Norge, får tvillingsatellitt i bane. Det vil gi dobbel dekning.

Radarsatellitten Sentinel-1A ble skutt opp 3. april 2014 og holder øye med blant annet havområder, skipstrafikk, sjøis, oljesøl, og rasfare for norske etater.

23. juni 2015 gikk Sentinel-2A opp i bane, Denne satellitten overvåker blant annet jordas vegetasjon, skog, landbruksområder, kystlinje, innsjøer og elver.

Og 16. februar 2016 var det Sentinel-3A sin tur til å gå opp i rommet. Sentinel-3 måler blant annet havtemperatur, havfarge, havsirkulasjon, bølgehøyde, samt fuktighet i jordsmonnet og temperatur på land.

Sentinel-satellittene hører til EUs storsatsing Copernicus, et program som holder øye med jordas miljø- og klimasystemer for land og forvaltningsorganer over hele Europa.

Hver av de tre satellittene skal også ha en tvilling i rommet. Derfor skytes Sentinel-1B opp 22. april 2016.

Dobler dekningsevnen

- Siden Sentinelene er operative satellitter må der være minst to satellitter av hver type i bane i tilfelle en av dem slutter å virke, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter.

Derfor er Sentinel-1A og Sentinel-1B teknologisk sett like. De skal fly på hver sin side av jorda og vil dermed, fordi radarsatellitter "ser" jorda uansett vær og lysforhold, doble dekningsevnen.

 

- Det betyr hyppigere oppdateringer av data, noe som er spesielt viktig under overvåking av for eksempel jordskjelvsoner, vulkanske utbrudd, og områder med rasfare, sier Wahl.

De to Sentinel-1-satellittene vil kunne levere radarbilder fra over alt på jorda hver 6. dag i stedet for hver 12. dag som nå.

Skal levere data over Norge til norsk datasenter

Flere norske etater bruker dataene fra Sentinel-1A, som Kystverket, Kystvakten, Forsvaret, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, og flere.

Det er radarbilder av spesielt havområdene og skipstrafikken i disse som er de norske etatenes fokus, men også strømmen av havis i Arktis, oljesøl til sjøs, og områder med rasfare på land. Her kan du lese mer om Copernicus-programmet og hva norske etater bruker Sentinel-satellittene til å holde øye med.

De europeiske miljøsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B går i polar bane på hver side av jorda. Dermed kan de levere radarbilder av havis, iskapper, skipstrafikk, jordskjelvområder og mye annet, fra hele jorda, hver 6. dag. Flere norske etater bruker data fra disse satellittene. Grafikk: ESA 

De norske brukerne av Sentinel-satellittenes målinger er så mange at et norsk datasenter for Copernicus er under bygging. Dette datasenteret blir en tjeneste som både profesjonelle brukere og publikum generelt skal kunne benytte.

- Når de to Sentinel-satellittene kommer i full operativ funksjon til høsten, vil det øke omfanget av opptak over Norge og dermed også datamengden, sier Wahl.

I dag er data fra Sentinel-satellittene tilgjengelige fra den europeiske romorganisasjonen ESA. Enkelte data lagres noe tid om bord på satellitten før de leses ned til en av ESAs bakkestasjoner.

Men siden flåten med Sentinel-satellitter nå begynner å bli komplett, vil ESA begynne å legge om datastrømmen fra Copernicus.

- I fremtiden vil mesteparten av radardata som tas over norske områder av Sentinel-1A og -1B i hovedsak hentes ned direkte til norske bakkestasjoner, sier Wahl.

Med det nye senteret vil data over Norge fra Sentinel-satellittene være samlet på ett sted og gjort enklere for norske formål.

Med norsk teknologi og norsk bakkesegment

Flere norske bedrifter har vunnet kontrakter for å levere teknologi til Sentinel-satellittene. Blant disse er Kongsberg Defence and Aerospace, Spacetec, Det Norske Veritas og OSI Optoelectronics.

I tillegg er Kongsberg Satellite Services sitt bakkesegment i Tromsø og på Svalbard er viktige nedlesingsstasjoner for Sentinel-satellittene.

Miljøsatellitten Sentinel-1 kartlegger rasfare i Norge ved hjelp av radarbilder som ser høydeforskjeller og forskyvninger i bakken. Foto: Copernicus/ESA/Norut/SEOM/Insarap

Datatjenestene fra Sentinel-1A har i dag mer enn 27 000 registrerte brukere over hele verden.

Går alt etter planen, skytes Sentinel-1B opp fredag 22. april 2016 fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana. Ferden går med en russisk Sojus-rakett til en polar bane i cirka 700 kilometers høyde.

- Alt ser lovende ut for Sentinel-satellittene og Copernicus-programmet, med det kan Europa ta sin del av ansvaret for den viktige jobben det er å holde øye med jordas miljø og klima fra rommet, avslutter Wahl.

Etter Sentinel-1B er Sentinel-5P neste satellitt i serien til å bli skutt opp. Sentinel-5P skal holde øye med luftforurensning, sammensetning av atmosfæren og ozon-laget. 

Kontakt

Terje Wahl - Avdelingsdirektør for anvendelser - Norsk Romsenter - 22 51 18 15