Klimagasser mot nye høyder

Satellittmålinger viser at mengden CO2 øker med 0,5 og metan med 0,3 prosent per år, på tross av arbeidet med å redusere utslipp.

CO2 og metan er de to viktigste gassene i atmosfæren som øker drivhuseffekten og dermed den globale oppvarmingen og klimaendringene som følger med dette.

Nå viser nye analyser av satellittmålinger at mengden CO2 i atmosfæren øker med cirka 0,5 prosent og mengden metan øker med 0,3 prosent per år.

Målingene er foretatt av den europeiske satellitten Envisat og den japanske satellitten GoSat.

Varierer med årstidene

Både mengden CO2 og metan i atmosfæren varierer gjennom året. CO2 varierer på grunn av plantenes fotosyntese i sommerhalvåret og forråtnelsen av plantemateriale på høsten.

Mengden metan i atmosfæren fra 2003 til 2005 og fra 2008 til 2010 målt av satellittene Envisat og GoSat. Klikk for å se detaljer. Grafikk: IUP, Univ. Bremen/SRON/JPL/ESA/DLR

Den globale vegetasjonen tar netto opp CO2 tilsvarende cirka 25 prosent av våre CO2-utslipp, men forskerne er usikre på hvordan dette vil endre seg med økende temperaturer.

Mengden metan i atmosfæren var relativt konstant gjennom de fem første årene av ENVISATs målinger, men har gått oppover siden 2007. Forskerne mener denne økningen skyldes ulike kilder, som økt landbruk og bruk av fossilt brensel.

Variasjonen av metan gjennom året skyldes blant annet landbruk og opptørking av våtmarker. Satellitter som Sentinel-2 og Sentinel-3 måler jordas vegetasjonsmengder og fotosyntese fra bane.

Ingen tegn til bedring

- Satellittdataene over CO2 og metan samsvarer med måleserier tatt på bakken, fra Hawaii til Svalbard, og også med kurver over økningen i global temperatur, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for anvendelser ved Norsk Romsenter.

Mengden CO2 i atmosfæren har økt hele tiden siden de første målingene startet på 1950-tallet, men økningen er større nå enn den var før 1980.

Wahl ser ingen tegn til at CO2-kurven begynner å flate ut. Ifølge jordobservasjonseksperten skyldes det at stadig flere land blir industrialisert og at antallet mennesker på jorda fortsetter å vokse.

 

- Den grønne økonomien og teknologien er ennå i startfasen, og har derfor ikke gjort noe utslag på CO2-kurven, sier Wahl.

Men siden satellittmålinger som dette er globale, kan ingen land lenger påstå at de høye nivåene av CO2 kun er begrenset til små områder.

Kan bli til ny familie av satellitter

- Gjennom klimaavtalen i Paris har land over hele verden, inkludert Norge, forpliktet seg til å foreta reduksjoner av klimagasser i tiårene som kommer, dermed forventer det internasjonale samfunnet at de skal bli en synlige effekt på målingene, sier Wahl.

Sentinel-5P skal måle aerosoler og sporgasser som metan i atmosfæren og vil dermed gi informasjon om luftkvalitet og klimagasser. Grafikk: ESA/ATG medialab

Derfor ønsker både forskere og etater seg satellittsystemer som kan måle drivhusgasser både globalt og regionalt i høy oppløsning for å kunne kontrollere at avtalene om reduksjon av utslipp oppfylles.

I dag er det den amerikanske satellitten OCO2 som mest detaljert måler CO2 i atmosfæren.

Den kommende satellitten Sentinel-5P i Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet, skal måle aerosoler og sporgasser i atmosfæren, deriblant metan.

En ny familie med satellitter som er skreddersydde for å måle CO2 og metan, er under vurdering i Copernicus-programmet.

Trenger klimagassmålinger med høyere oppløsning

- For å få en nøyaktig oversikt over karbonregnskapet for bestemte områder av verden og se effekten av klimatiltakene som de ulike landene har forpliktet seg til, må vi ned på ganske fin skala av satellittmålinger, sier Wahl.

Det gjelder også for å kunne se hva som skjer med metanet i permafrosten på land og på havbunnen i Arktis. Hva vil skje med disse enorme lagrene av den sterke drivhusgassen etter som kloden blir varmere?

Satellittbilde av jordbruksområder i Kansas i USA tatt av Landsat. Foto: USGS/ESA

- Det er ingen dramatisk økning av metan i atmosfæren så langt, men dette er en av de virkelig ukjente faktorene innen klimaforskningen som vi bør vite mer om, sier Wahl.

Flere norske forskningsinstitusjoner, som NILU, CICERO og Meteorologisk institutt, er med på den europeiske forskningen på klimagasser.

Terje Wahl blogger om klima og satellittmålinger her.

Kontakt

Terje Wahl - Avdelingsdirektør for anvendelser - Norsk Romsenter - 22 51 18 15