 |
| Skandinavias første astronaut, Christer Fuglesang. Her forbereder han seg på en vandring ute i rommet. Foto: NASA |
Totalt registrerte mer enn 10 000 søkere seg på nettsidene til den europeiske romorganisasjonen ESA for å bli astronaut.
Av disse leverte 8413 håpefulle en fullstendig søknad med all nødvendig dokumentasjon.
De fleste astronautkandidatene kommer fra Frankrike (22,1 prosent), Tyskland (21,4 prosent), Italia (11 prosent), Storbritannia (9,8 prosent) og Spania (9,4 prosent).
Søkere fra Norge, Sverige og Danmark stod for henholdsvis 0,9, 2,0 og 0,4 prosent av søkermassen, samlet 3,3 prosent.
76 nordmenn sendte inn de nødvendige dataene til astronautopptaket.
Av det totale antallet søkere er 16 prosent kvinner. 9 norske kvinner sendte inn søknad.
Bra antall norske søkere
Basert på tidligere erfaringer ved slike uttaksprosesser, trodde ESA at antallet søkere kunne komme opp i så mye som 20 000.
- 8000 søkere er færre enn forventet, men det kan komme av at kravene til den medisinske dokumentasjonen var strenge, sier Marianne Vinje Tantillo, seksjonssjef for forskning og romstasjon ved Norsk Romsenter.
Dermed har det tatt søkerne lang tid og innsats å få tak i de nødvendige papirene.
 |
| En dag på jobben for en astronaut ombord på den internasjonale romstasjonen. Foto: NASA |
Tantillo synes at antallet norske søkere er bra. Bemannet romfart har ikke vært etstort satsingsområde i Norge, slik det er i flere europeiske land.
Norges deltakelse i romstasjonsprogrammene er på rundt 0,5 prosent. - Det prosentvise tallet på de norske søkerne til astronaututtaket er mye høyere, sier Tantillo.
Månen, mars og liv
Arve Jørgensen er en av nordmennene som har sendt inn søknad til ESA for å bli astronaut.
- Jeg har vært interessert i romfart siden jeg var ganske liten, sier han. - Den store drømmen min er å bli astronaut.
Det er de unike mulighetene for å forske i rommet, gjøre eksperimenter i mikrogravitasjon, og å være med på et helt unikt og voksende fagfelt, som tiltrekker Jørgensen.
 |
| Kanskje vil europeiske astronauter lande på Mars en gang i fremtiden. Illustrasjon: ESA |
- I min levetid kan menneskene kanskje komme seg til månen, kanskje til og med helt til mars, og lete etter liv, sier astronautkandidaten. - Det har jeg veldig lyst til å være med på.
Jørgensen har studert biologi og medisin og forsket på dykkermedisin. Under studiene var veilederen hans involvert i romfartsmedisin og hadde en del kontakter innenfor feltet.
- Jeg fikk mer og mer lyst til å peile ut retningen romfart og romfartsforskning, sier Jørgensen.
Målet og drømmen
I fjor var Jørgensen med på en sommerskole for romforskning i Alpbach i Østerrike hvor temaet var astrobiologi og liv i rommet. Det gjorde at han bestemte seg for å satse på en fremtid innenfor romforskning.
Jørgensen skal til University of Texas for å ta en doktorgrad i romfartsmedisin, i samarbeid med NASA. Han har også søkt på det prestisjefylte Fulbright-stipendet.
Men først og fremst venter Jørgensen nå på svar om han går videre i neste runde av det europeiske astronaututtaket.
 |
| Den internajsonale romstasjonen blir de europeiske astronautenes første arbeidsplass. Der skal de kanskje være i måneder av gangen. Foto: NASA |
Søkerne vil få svar i løpet av de neste seks ukene. Deretter blir det flere fysiske og psykologiske tester for dem som går videre i prosessen.
- Det er et veldig trangt nåløye å komme gjennom, sier Jørgensen. Men søker du ikke, vet du jo ihvertfall hva svaret blir, mener han.
- Du må ha målet og drømmen, avslutter den håpefulle astronautkandidaten.
Du kan lese mer om ESAs astronaututtak og den videre prosessen her: Astronautjakten har begynt, Astronauter skal ikke være helter.
Norsk Romsenter og ESA har for øvrig ikke detaljinfomasjon om hvor i landet de andre norske søkerne kommer fra.
Kontakt:
Marianne Vinje Tantillo - seksjonssjef for forskning og romstasjon ved Norsk Romsenter – 22511829 / 98882638
