 |
| Samspillet mellom solens (til venstre) og jordens (til høyre) magnetfelt er intimt og intenst. Van Allen-beltene i jordens øvre atmosfære er bare noen av resultatene av dette samspillet. Ilustrasjon: ESA |
NASA ga nylig grønt lys for et forskningsprosjekt som skal fly 40 ballonger fra Antarktis. Ballongene skal undersøke Van Allen-beltene høyt oppe i atmosfæren.
Van Allen-beltene er to lag av ioniserte partikler og energi i atmosfæren. Lagene dannes på grunn av jordens magnetfelt. Energien og partiklene kommer fra solen med solvinden.
I Van Allen-beltene blir partiklene akselerert og strålingen dermed mer intens. Under solstormer får beltene mye mer energi. Da eser Van Allen-beltene ut og blir større.
Stråling kan påvirke funksjonen til satellitter og annet elektronisk utstyr i rommet. Dermed kan elektronikk som passerer gjennom Van Allen-beltene bli skadet.
Van Allen-beltene har derfor betydning for både kommunikasjon og navigasjon på jorden. Strålingen er også farlig for astronauter i bane og kan ha betydning for fly som passerer regelmessig over polene.
BARREL
 |
| Balloon Array for Radiation-belt Relativistic Electron Losses, eller BARREL, skytes opp fra Antarktis i 2013. Ballongene vil gi verdifull informasjon om Van Allen-beltene og samspillet mellom sol og jord. Foto: BARREL |
Det nye forskningsprosjektet som skal utvide vår viten om Van Allen-beltene heter Balloon Array for Radiation-belt Relativistic Electron Losses, eller BARREL.
BARREL skal undersøke hvor, hvordan og i hvilke mengder Van Allen-beltene mottar ioniserte partikler og energi fra solen.
Forsøket starter i årsskiftet mellom 2013 og 2014. Da vil forskerne skyte opp èn ballong hver dag i 40 dager fra Antarktis.
Ballongene vil stige opp i jetstrømmen i atmosfæren og sirkle polkappen i omtrent to uker.
Ballongene frakter måleinstrumentene opp i en høyde på rundt 36 000 kilometer. Det er der strålingen i det ytre Van Allen-beltet
er mest intens.
På grunn av det lave lufttrykket vil ballongene utvide seg svært mye. De vil bli like store som luftskip.
Perfekt for ballonger
 |
| Det er mye som skal klargjøres før en ballong kan skytes opp. Her er fra en oppskytning i Longyearbyen på Svalbard. Foto: Universitetet i Tromsø |
"Det vil være interessant for Norge å gjøre liknende forsøk på Svalbard," sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter. "Svalbard er et sted som egner seg svært godt til slike ballongforsøk."
Siden det finnes en infrastruktur på øya fra før av, er det mye rimeligere og lettere å frakte utstyr og instrumenter til Svalbard enn til Antarktis.
"Forholdene i atmosfæren og jordens magnetfelt over den nordlige polkappen er like egnet til å undersøke samspillet mellom solen og jorden som det Antarktis er," sier Brekke.
Det er planer om å bygge ut infrastrukturen for forskning på Svalbard for å kunne gjøre flere ballongforsøk og studier av atmosfæren og rommet.
"Svalbard kan i fremtiden bli et viktig internasjonalt utskytningssted for ballonger," avslutter Brekke.
Å leve med en stjerne
 |
| Når en ballong stiger i atmosfæren utvider den seg kraftig. Det skjer fordi det blir mindre lufttrykk jo høyere opp man kommer. Illustrasjon: ESA |
BARREL koordineres med et annet NASA-prosjekt, Radiation Belt Storm Probes (RBSP). Her skal to satellitter undersøke strålingsbeltet rundt jorden.
RBSP skytes opp i 2011. Dermed vil forskerne få målinger om samspillet mellom solen og jorden fra både satellitter i rommet
og ballonger i atmosfæren på omtrent samme tid.
Både BARREL og RBSP inngår i prosjektet International Living With A Star. Forskningsprosjektet fokuserer på vekselvirkningen mellom solen og jorden. Som medlem av den europeiske romorganisasjonen
ESA er Norge med i International Living With A Star.
Van Allen-beltene ble oppdaget av amerikaneren James Van Allen i 1958. Da var romkappløpet mellom Sovjetunionen og USA godt
i gang. Oppdagelsen var en sårt tiltrengt suksess for amerikanerne.
Det indre Van Allen-beltet ligger i en høyde fra 700 til 10 000 kilometer. Det ytre Van Allen-beltet finnes fra 31 000 til
65 000 kilometer.
Kontakt:
Pål Brekke - seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter - 22511827 / 90871961
