 |
I 2009 er det 400 år siden Galileo Galilei rettet kikkerten mot himmelen og oppdaget at jorda bare er en av mange planeter.
Innsikten i at jorda ikke har en spesiell plass i universet, er en av de viktigste hendelsene i vitenskapens og menneskenes
historie.
"Oppdagelsen har hatt stor betydning for hvordan vi oppfatter oss selv og verden rundt oss, og denne innsikten er noe av det
som skal markeres i løpet av astronomiåret," sier Oddbjørn Engvold, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
Det var Galileo Galileis fødeland Italia i samarbeid med den internasjonale astronomiske union, IAU, som foreslo å vie et helt år til å fremme betydningen av astronomi. Forslaget ble støttet av UNESCO, og nå også av
FNs generalforsamling.
De store spørsmålene
Visjonen for det internasjonale astronomiåret 2009 er å få oss mennesker til å gjenoppdage vår plass i universet. Det skal
skje gjennom undring, interesse og fascinasjon over det vi ser og observerer på himmelen, både natt og dag.
Galileos bruk av teleskopet i 1609 var begynnelsen på en vitenskapelig revolusjon som forandret menneskenes syn på verden.
I dag blir stjernehimmelen observert kontinuerlig av en rekke teleskop som studerer fjerne himmellegemer. Observasjonene blir
gjort både med vanlig lys og med radiobølger, infrarødt og ultrafiolett lys, røntgen og gammastråling.
Resultatene gjør oss i stand til å forstå naturens byggesteiner og virkemåte. Dette er grunnleggende, ikke bare for teknologisk
utvikling, men også for å finne svar på grunnleggende filosofiske spørsmål.
 |
| Stjernehopen NGC 3603 består av 2000 stjerner som alle lyser sterkere og er større enn vår sol. |
Åpner døren til naturvitenskap
Astronomi er en vitenskap som appellerer til mennesker i alle aldre. For mange er stjernehimmelen innfallsporten til en mer
generell interesse for naturfagene.
"I Norge kommer astronomiåret til å fokusere på å øke forståelsen av naturen rundt oss," sier Frode Hansen. Han er kontaktperson
ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo som er pådriver under astronomiåret i Norge.
De siste årene har interessen for naturfag blant ungdom falt. Svært få elever velger fordypning i naturfag eller tar høyere utdanning innen realfag.
"Et hovedmål for astronomiåret er å øke rekrutteringen til realfag," sier Hansen.
Til en gate nær deg
Både profesjonelle forskere og amatørastronomer vil dukke opp i lokalmiljøene rundt om i landet med de nyeste resultatene
fra forskningsfeltet astronomi. Ungdom skal få muligheten til å prøve seg som forskere. Over hele landet vil det bli stilt
opp teleskop, slik at flest mulig kan oppdage en verden som normalt er skjult uten tilgang til observasjonsutstyr.
Ved å gjøre universet og forskningens verden mer tilgjengelig, håper arrangørene av Astronomiåret 2009 i Norge at interessen
for naturfagene skal øke slik at flere får lyst til å lære mer om mer om hvordan verden rundt oss er bygget opp og hvordan
alt virker sammen.
Astronomiåret i Norge blir støttet av Institutt for teoretisk astrofysikk, Norsk Romsenter, Naturfagsenteret, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, Vitensentrene, Astrofestivalen, Norsk Astronomisk Selskap, Deep Sky Exploration, Den Norske Turistforening og Det Norske Videnskaps-Akademi.
Kontakt:
Frode Hansen, Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo, 22856516 / 90579914
E-post til Frode Hansen
