 |
| Mars Science Labratory skulle i utgangspunktet dra på tokt i høst, men ferden har blitt utsatt til 2011. Illustrasjon: NASA. |
Flere og flere av den røde planetens mysterier avsløres. 2008 var et godt år for både roboter og mennesker som jobber på og med Mars.
Selv om vi ennå ikke har funnet liv eller bevis på at det har fantes liv på Mars, har forskerne funnet sterk støtte for at det en gang har vært grobunn for liv. Funn av vann, klimatiske forandringer og andre geologiske og kjemiske prosesser viser at dette har vært mulig.
Den største begivenheten i Mars-forskningen i fjor var utvilsomt landingen og jobben som NASAs Phoenix Mars Lander gjennomførte. Leting etter vann var prioritert de drøye fem månedene Phoenix opererte på planetens overflate.
Forskerne har lenge vært ganske sikre på at det en gang fantes vann på Mars. Geologien på planeten har gitt sterke indikasjoner på det, men ingen har visst når det eksisterte vann og om vannet var slik at det kunne gi liv.
 |
| Mars Reconnaissance Orbiter har gjort en fenomenal jobb med å finne is på Mars. Foto: NASA. |
De har helle ikke visst om vannet eksisterte på grunn av regn, smeltet is eller grunnvann. Phoenix, Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) og andre fartøy ga i fjor delvis svar på disse spørsmålene.
Phoenix fant vannis under overflaten ved Mars’ polområder. Den fant også leire på samme sted, noe som kan tyde på at denne isen var flytende en gang da Mars var varmere ved nordpolen. Forskerne jobber ennå med å analysere disse prøvene.
- At Phoenix påviste vann er det jeg husker best fra fjoråret, sier romfartsekspert Erik Tandberg ved Norsk Romsenter.
- Men også at Mars Reconnaissance Orbiter påviste isbreer under overflaten ved hjelp av radar. Det er tegn på at det finnes virkelig store ismasser der oppe, sier han.
 |
| Phoenix garvde flere grøfter i jakten på vann under bakken. Denne kalles for Snow White. Foto: NASA. |
Tandberg forteller at i desember kom det nye data fra MRO som antyder at det er funnet karbonater på planeten.
Disse oppløses av syrer, noe som tyder på at miljøet på Mars ikke er så surt som mange hadde trodd. Det kan også tyde på at det finnes mange vanntyper der, noe som kan øke sjansene for liv.
Det finnes også to andre funn som indikerer at det en gang kan ha vært liv på planeten:
Phoenix fant spor av perklorat, et stoff som kan ha fungert som en kilde til energi for marsboende mikrober. MRO oppdaget redusert jern, som på jorda som oftest skapes av mikroorganismer.
Klima
Klimastudier er ikke bare viktige på jorda. Hvis mennesker en gang skal reise til Mars, er det fordelaktig å vite mer om vær og vind. I 2008 gjorde forskerne flere oppdagelser:
Ved hjelp av MRO ble det bevist at klimaet på Mars forandres så snart planetens akse forandrer vinkel. Det betyr at for eksempel polene varmes opp og kjøles ned ettersom dette foretreffer.
Variasjoner i sedimentære lag viser at forandringene i klimaet også har effekt på Mars’ overflate.
ESAs Mars Express går også i bane rundt Mars. Dette fartøyet oppdaget tørris, eller frossen karbondioksid i skyer i atmosfæren. Disse skyene kastet skygger på bakken og påvirker overflaten, regionale værforhold og vind. Phoenix studerte også skyene og oppdaget snø i lufta og frost på bakken.
Hva med 2009?
Meningen var at NASA skulle sende en ny rover, den største hittil, til Mars. Dette er et nærmest selvgående laboratorium som skulle både plukke opp og selv analysere prøver. Men ferden til Mars Science Labratory er utsatt til høsten 2011.
- Utsettelsen var en skuffelse, men ikke uventet. Fartøyet ble for komplisert for å rekke den opprinnelige tidsfristen og NASA fikk ikke testet det godt nok, sier Tandberg.
Det er derfor bare en ekspedisjon planlagt for Mars i år, nemlig Fobos-Grunt. Dette er et russisk prosjekt, med Kina som samarbeidspartner.
 |
| Illustrasjon av det lille månelandingsfartøyet til Fobos-Grunt-ekspedisjonen. Ill.: ESA. |
Det er ikke mindre interessant for det. Russerne sender av gårde et fartøy som skal deles i to: den kinesiske orbitale sonden som skal kretse rundt Mars og en russisk landingsdel som først skal gå i bane for senere å lande på Mars’ innerste og største måne Fobos.
Det lille fartøyet som lander på Fobos har med seg en gravemaskin som skal samle prøver fra månens overflate. Landingsmodulen skal deretter lette fra Fobos og ta med seg prøvene tilbake til jorden igjen.
Siden Fobos har så liten gravitasjonskraft, skal det ikke mye fart til for å komme seg fri fra månen.
- Den trenger bare å komme opp i 35 kilometer i timen, forteller Tandberg.
Den kinesiske Mars-sonden Yuinghuo-1 skal gå i bane rundt Mars i et år og vil i første rekke fokusere på planetens eksterne miljø. Dataene som sonden fanger skal forhåpentligvis gi nye svar om Mars’ magnetfelt, ionosfære og solvindens påvirkning.
Fobos-Grunt tar også med seg levende vesener på veien. Amerikanske Planetary Society sender med ti typer av mikroorganismer og en klump jord med en mikrobekoloni. Meningen er å finne ut om organismer kan spres i verdensrommet via meteoritter.
Finnene har også fått plass på Fobos-Grunt-ekspedisjonen. De sender to MetNet-landere som skal være en del av et nettverk som måler vær og atmosfærisk struktur på Mars.
LES MER OM FOBOS-GRUNT: Russland og Kina samarbeider om Mars.
Kontakt:
Erik Tandberg - romfartsekspert og sivilingeniør ved Norsk Romsenter - 22 51 18 33
